Foto: KIA/privat
- Advokat i livsfare tildeles Stefanusprisen - 26.03.2024
- STL ny generalsekretær - 26.02.2024
- Stadig flere blir kristne i muslimske gulfstater - 28.01.2024
Kristent Interkulturelt arbeid (KIA) har i flere år hatt spesialrettede tiltak for innvandrerkvinner og barn, men har sett at det også er et behov for et arbeid rettet spesielt mot mannlige flyktninger.
– Mange innvandrermenn som står uten jobb faller også utenfor samfunnet. De har få tilbud å gå til dersom de først ikke er blitt integrert, sier Hallgeir Berge til Kristelig Pressekontor.
Han er informasjonsleder i KIA Norge og er prosjektleder for satsingen på «Mannsgrupper for samfunn-, arbeid- og språkkompetanse» som KIA startet i fjor.
– Nå har vi startet mannsgrupper på seks ulike steder i Norge. Prosjektet har mål om å utvikle språk-, kultur- og samfunnskompetanse for menn som strever med å finne sin plass i det norske samfunnet.
KIA har takket være flerårig støtte fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) nå etablert mannsgrupper i Kristiansand, Bergen, Norheimsund, Stavanger, Oslo og Molde.
– Det oppleves veldig positivt å sette sammen menn med ulik bakgrunn i en gruppe der de får kommunisert på norsk og ser at de har mange av de samme utfordringene. Det skaper et samhold på tvers av religion og nasjonalitet, sier Berge.
Praktiserer norsk
Til tross for utfordringer med å rekruttere og å få samlet gruppene på grunn av koronapandemien klarte KIA å starte arbeidet med mannsgruppene i fjor høst.
Mange av mennene, som stort sett er flyktninger, har i hovedsak folk fra sine egne hjemland i sin vanlige omgangskrets og får derfor ikke praktisert norsken de lærte da de kom til Norge.
– De drømmer om å skaffe seg jobb og her er norskkunnskaper en nøkkel. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært veldig gode og vi har allerede fått flere inn i både utdanning og arbeid, forteller Berge.
Flyktninger som er blitt bosatt under pandemien har opplevd svært ensomme dager.
– Ikke en eneste nordmann har snakket med meg siden jeg kom, så tusen takk for at dere ser meg, sa en rørt deltaker i mannsgruppa i Norheimsund ifølge KIAs nettsider.
KIAs mannsgrupper møtes fast en gang i uka og følger skoleåret. Likevel har flere av gruppene utrykket ønsker om å fortsette å møtes også i ferien.
– Å gjennomføre aktiviteter utenom de faste møtene er også verdifullt, for det bygger samhold og dyrker vennskap, som igjen motiverer deltakerne til å stille mer trofast på samlingene, sier Berge.
Informerer om korona
I tillegg til å få trening i norsk, bedre innsikt i det norske samfunnet og hjelp med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, tilbyr mannsgruppene til KIA praktisk hjelp med for eksempel øvelseskjøring og svømmetrening.
– Det siste året har vi også hatt opplæring om korona. Vi opplever en del vaksineskepsis blant innvandrerbefolkningen og har sett behov for å gi god informasjon om sykdommen og vaksinen, sier Berge.
Han forteller at mange ikke forstår eller vet om de kan stole på beskjedene fra myndighetene. Derfor har de også hatt besøk av eksterne fagfolk med flerkulturell bakgrunn.
Flyktninger som er blitt bosatt under pandemien har opplevd svært ensomme dager.
– Ikke en eneste nordmann har snakket med meg siden jeg kom, så tusen takk for at dere ser meg, sa en rørt deltaker i mannsgruppa i Norheimsund ifølge KIAs nettsider.
KIAs mannsgrupper møtes fast en gang i uka og følger skoleåret. Likevel har flere av gruppene utrykket ønsker om å fortsette å møtes også i ferien.
– Å gjennomføre aktiviteter utenom de faste møtene er også verdifullt, for det bygger samhold og dyrker vennskap, som igjen motiverer deltakerne til å stille mer trofast på samlingene, sier Berge.
Informerer om korona
I tillegg til å få trening i norsk, bedre innsikt i det norske samfunnet og hjelp med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, tilbyr mannsgruppene til KIA praktisk hjelp med for eksempel øvelseskjøring og svømmetrening.
– Det siste året har vi også hatt opplæring om korona. Vi opplever en del vaksineskepsis blant innvandrerbefolkningen og har sett behov for å gi god informasjon om sykdommen og vaksinen, sier Berge.
Han forteller at mange ikke forstår eller vet om de kan stole på beskjedene fra myndighetene. Derfor har de også hatt besøk av eksterne fagfolk med flerkulturell bakgrunn.
Den eritreiske sykepleieren Yohans Mehari informerer mannsgruppen i Bergen om Covid-19. F.v Molla Saba, Tesfay Alem, Yohans Mehari, Fitsu, Andebrhan Mengestu. FOTO: Hallgeir Berge/KIA
Gruppa i Bergen har for eksempel hatt besøk av den eritreiske sykepleieren Yohans Mehari som fortalte om koronaviruset.
Den norske legen Bernt Lindtjørn har også besøk mannsgruppa i Bergen for å fortelle om arbeidet han har drevet på forskjellige sykehus i fødelandet sitt Etiopia.
– Det var stor stas for etiopierne i gruppa å møte en nordmann som snakker flytende amharisk, og interessant å høyra om utviklinga i Etiopia gjennom de 40 årene Bernt har bodd i landet hvor det har vært mye norsk engasjement, sier Berge.
Viktig med flerårig støtte
Berge forteller at denne typen satsing er avhengig av god økonomisk støtte, slik at gruppene kan følges tett opp av ansatte i tillegg til de 1-3 frivillige som er med på møtene.
– Det er viktig for å kunne ansette folk at vi vet at støtten varer lenger enn bare ut året, sier prosjektlederen.
Foreløpig er mannsgruppene lovet støtte fra IMDi ut 2022 som et av få prosjekter med flerårig støtte.
– Vi håper at dette skal fortsette i flere år framover. Vi ser et veldig behov for slike grupper og håper vi kan utvide prosjektet enda mer, avslutter Berge.
