Det er ti år siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya, en dag de færreste glemmer. Men mange av dem som er barn og unge i dag, husker det ikke. I en serie korte dokumentarer tilpasset denne målgruppen, forklarer vi hva som skjedde og hvorfor.
Rett før Anders Behring Breivik fyller fire år, flytter han inn på et familiesenter sammen med moren og søsteren sin. De ansatte i barnehagen har vært bekymret. I rapporter har de beskrevet en liten gutt som ikke viser noen følelser.
– Vi vet at det var noe som ikke stemte med den barndommen, sier Åsne Seierstad til Faktisk.no.
Hun er forfatter og journalist og har skrevet boken «En av oss». Den handler blant annet om oppveksten til Breivik, og hva som gjorde at han som 32-åring drepte 77 mennesker i terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet.
Breivik ble født 13. februar 1979, og seks måneder gammel flytter han til London med mor, far og storesøster. Kort tid etter blir moren deprimert og skiller seg fra faren. Hun tar med seg de to barna hjem til Norge.
Psykiaterne på familiesenteret skriver i sine rapporter noe av det samme som barnehagen. Når gutten blir gitt masse leker, viser han null interesse. Men så kommer en rask bedring, og i løpet av noen uker leker han helt som normalt.
Vanskelig forhold til moren
– De finner ut at det er forholdet til moren som er problemet. Det er hun som gjør ham redd. Hun kan rope til ham at hun skulle ønske han var død, og i neste øyeblikk får han en kjempeklem, forteller Seierstad.
Da hun skrev boken om 22. juli, leste hun alle rapportene som hadde blitt laget om Breivik og familien hans da han var barn.
Ifølge Seierstad var moren deprimert og inne i en vanskelig periode da familien bodde på senteret. Hun vekslet mellom å ønske å gi fra seg barna, og å ville beholde dem. For sønnen var morens skiftende følelser svært vanskelig å forholde seg til.
– Dette er jo noe av det verste et barn kan utsettes for. Det er av og på, varmt og kaldt, avvisning og så forsoning. Barnet må ta sånn avstand fra sine egne følelser at det kan føre til at det mister evnen til medfølelse med andre, sier Seierstad.
Aktiv tagger
Høsten 1992 begynner Anders Behring Breivik på ungdomsskolen. Mens han hadde vært ganske anonym på barneskolen, forsøker han å markere seg i forskjellige miljøer på ungdomsskolen.
– Han skifter ham flere ganger. Alt har det samme formålet: Å bli noen, å bli anerkjent å bli sett og beundret. Han er ikke lenger fornøyd med å bare være en i gjengen, han vil bli leder av gjengen, forteller Seierstad.
Breivik hadde gått på barneskole på Smestad, mens Peter Svaar hadde gått på Vinderen da de ble klassekamerater i 7A på Ris skole. Svaar jobber i NRK og var en av journalistene som dekket terrorangrepet på regjeringskvartalet like etter at bomben smalt.
NRK-journalisten visste ikke da at han kjente gjerningsmannen. Men bare tre dager etter angrepene, skrev han en kommentar med tittelen «Min venn Anders».
– Jeg hadde inntrykk av at han var ganske ambisiøs og viljesterk. Han jobbet seriøst med skolen og leksene, og tok karakterene alvorlig. Jeg husker han ble kjempesur en gang han fikk dårlig karakter i et fag og lagde et forferdelig styr, sier Svaar til Faktisk.no.
På ungdomsskolen er Breivik en aktiv tagger og blir flere ganger tatt av politiet. Da han var 15 år sa faren hans at hvis han ble tatt av politiet igjen, så ville han aldri se sønnen igjen.
– Så gjorde han det én gang til, og faren så ham aldri igjen, forteller Seierstad.
Hadde flerkulturelle venner
Breiviks motiv for å angripe regjeringskvartalet og Utøya var blant annet å redde Norge og Vest-Europa fra en «muslimsk overtagelse». På ungdomsskolen hadde han imidlertid venner med minoritetsbakgrunn, ifølge Peter Svaar.
– Det var ikke mange flerkulturelle elever på Ris på slutten av 90-tallet. Men Anders var vel den som hadde flest sånne venner og kontakter når han var i dette rap- og hip hop-miljøet på østkanten av byen.
Da Breivik startet på videregående, gikk interessen for tagging og hip hop over. I stedet begynte han å interessere seg for trening og kosthold, husker Svaar.
– Da jeg ble kjent med ham, var han en spjæling rett og slett. Så bestemte han seg på et tidspunkt for å trene og bli svær, og det greide han jo, sier den tidligere klassekameraten.
– Han skrøt av at han hadde vært og trent i seks-tiden om morgenen før skolen. Så han hadde jo både vilje og evner.
Taper penger på aksjer
Breivik fullfører ikke videregående. Han synes det er for mye dilldall på skolen, og vil heller bli rik. I starten går det ganske bra, og på et tidspunkt har han ifølge Åsne Seierstad noen millioner kroner på papiret. Men så begynner det å gå dårlig.
– Han taper alle pengene sine og går nok inn i en slags depresjon, sier Seierstad.
Breivik har en vennegjeng, men bortsett fra et kortvarig forhold til en dame han møter i Fremskrittspartiets ungdom, er det verre med kjæreste. På nettet betaler han for å komme i kontakt med utenlandske damer, men han klarer ikke helt å bestemme seg for hvem han skal velge.
– Så han kommer til moren sin, og hun tar det seriøst. «Jeg synes hun blonde der», sier moren. «Hun var pen, vi tar henne», forteller Seierstad.
Breivik reiser til Minsk i Hviterussland for å besøke kvinnen, og hun kommer på besøk til ham i Norge. Men det går ikke så bra lenger når hun kommer hit. Alt som skjer, fører ifølge Seierstad til at Breivik går inn i en depresjon. 27 år gammel flytter han hjem til moren sin.
Flytter inn på gutterommet
– Der er det åpen dør og han installerer seg på gutterommet. Der sitter han for det meste og spiller mutters alene i minst tre år. Han visker rett og slett ut livet sitt. Trenger aldri å gå i butikken, trenger aldri å lage mat, trenger aldri å møte venner, sier Seierstad.
Inne på gutterommet bruker Breivik nå nesten all sin tid på internett. I tillegg til dataspill, leser han mye på nettsider med høyreekstremt innhold. Han utvikler sterkt innvandrings- og islamfiendtlige holdninger.
– I det digitale rommet er det veldig lett å finne seg ekkokamre, som kan være globale. Det kan være noen få mennesker i hvert land som finner seg en liten nisje og en chattekanal eller Facebook-gruppe hvor man forsterker hverandre, sier Peter Svaar.
– For meg er det han gjorde på Utøya litt sånn dataspill-aktig. At det er et slags spillmodus i det han gjorde.
Åsne Seierstad oppsummerer livet til terroristen slik:
– Han feiler overalt. Tenk deg, du er 30 år, du har ikke videregående, du har mistet alle pengene dine, du bor hos moren din, du har ikke leilighet en gang. Da er han jo en taper!
