- Bruker kroppen som lerret - 11.07.2016
- ‒ Dreadlocks er en del av meg - 27.11.2015
- Superkreativ regissør - 19.07.2015
Ser man på norges befolkning under ett er det færre som lever av sosialhjelp. Men i gruppen med innvandrermødre øker den, og ser man utelukkende på enslige mødre med sosialhjelp som hovedinntekt, er mer enn annen hver mottaker innvandrer skriver vårt land.
Hvorfor?
– Det har oppstått en ny gruppe sosialhjelpsmottakere som sliter med å få egne ben å stå på, konstaterer Harald Tønseth, statsviter og seniorrådgiver i Statistisk Sentralbyrå.
Rapporten han har utarbeidet viser at denne gruppen i stor grad består av enslige innvandrermødre, i oftest fra Afrika eller Asia. Statsviteren peker på tre faktorer som gjør disse kvinnene ekstra utsatte for å bli sosialhjelpsmottakere:
de er innvandrere i et nytt land
de har eneansvar for barn
de har som oftest lav utdanning.
– Men det er viktig å huske at disse mødrene ikke gjør noe galt. Dette er en situasjon ingen ønsker, og en utfordring for dem som utformer hjelpen, sier han.
Satt i bås
– Jeg synes situasjonen er veldig trist. Det er leit at så mange innvandrerkvinner må gå på sosialhjelp. Jeg skulle ønske jeg kunne trykke på en knapp for å løse situasjonen, men sånn er det ikke, sier alenemor Rama Jama til vårt land.
Daglig leder ved MiRA-Senteret Fakhra Salimi møter daglig kvinner som sliter med å finne jobb. Hun mener at ingen ønsker å gå på sosialhjelp. Det å gå på sosialhjelp kan få langvarige konsekvenser og fører ofte til en ond sirkel.
Integrering via jobb
– Det er mye snakk om integrering her i landet men lite om hvordan innvandrere kan få seg jobb. For å få til dette må myndighetene handle raskt, ved å sette i gang tiltak som virker.
Statssekretær Torkil Åmland (Frp) i Arbeids– og sosialdepartementet, forteller at regjeringens overordnede politikk handler om at det alltid skal lønne seg å jobbe.
– Sosialhjelp skal være en midlertidig inntektssikring, der målet er å gjøre mottakerne økonomisk selvhjulpen, skriver han i en e-post til Vårt Land.