Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utrop har møtt to av håndverkerne. Begge vil være anonyme fordi de har måttet se seg om etter jobb hos andre oppdragsgivere i Norge.
Problemene skal ha startet bare noen få måneder etter at fem firmaer signerte en samarbeidsavtale med Relero, en underleverandør til møbelgiganten IKEA. Håndverkerne mener at Relero skylder dem nærmere 500.000 kroner i lønn.
Relero, som blant annet driver med montering av kjøkken og bad, har ikke holdt sin del av avtalen, mener de.
Konsekvensene har vært enorme. Vi har familier å fø, og et firma hjemme i Spania vi må ta oss av.
– Under første møte med Relero, i slutten av 2012, ble vi fortalt at de skulle ekspandere, og at de derfor i utgangspunktet var interessert i spanske håndverkere. Istedet har det vært mye venting, lite jobboppdrag, manglende lønnsutbetalinger, og rett og slett en følelse av at vi har blitt utnyttet.
Gode skussmål
Spanjolene jobbet fra slutten av juni til sent i september 2013 med ulike oppdrag, og hevder de har fått gode skussmål fra kunder.
Etter tre måneder ble det likevel bråstopp. Relero fortalte ifølge brødrene at det var problemer i ekspansjonsplanene. Utbetalingene for oppdrag brødrene allerede hadde utført, ble først fryst, deretter utbetalt i mindre beløp på ukentlig eller månedlig basis.
– Noen ganger har det kommet inn 5000 kroner, andre ganger 10.000 inn på kontoen vår. Vi har møtt Releros ledelse personlig, og flere ganger fått høre at de ikke har penger til å betale oss. Innstillingen fra firmaets representanter har ofte vært likegyldig, som om vi plutselig ikke betyr noe.
– Vi stolte på feil folk
– Hvordan har dette gått utover deres privatøkonomi?
– Konsekvensene har vært enorme. Vi har familier å fø, og et firma hjemme i Spania vi må ta oss av. Siden vi trodde våre samarbeidspartnere skulle opptre seriøst, så ordnet vi både bosted her i Norge og transport mellom Oslo og Spania, noe som har medført store kostnader. Vi har klart oss på hjelp fra nye venner her i Oslo, og fra det lille vi har tjent på de få oppdragene vi har fått så langt.
– Vi har rett og slett stolt på feil folk, og føler oss helt klart snytt. Og vi mener også at IKEA har valgt et useriøst firma som underleverandør.
Kjemper videre
To av firmaene som ble invitert, har allerede reist hjem fra Norge med halen mellom bena. Likevel akter flere av dem å kjempe videre for sin sak.
– Relero skylder oss store beløp. Verst av alt er imidlertid arrogansen vi mener vi er blitt møtt med. Kontrakten som Relero undertegnet med oss, gir oss rett til en månedlig utbetaling, selv om vi ikke er formelt ansatte i firmaet. Vi skal nok kjempe videre, sier begge.
– Vi har betalt
Henrik Rommerud, administrerende direktør i Relero, hevder overfor Utrop at firmaet hans har sitt på det tørre.
– Vi har betalt de kravene håndverkerne hadde fått av konsulentselskapet som hjalp dem med å etablere seg i Norge. Det hadde vi forpliktet oss til. Når de nå hevder at disse kravene var uberettiget og vi vet at det pågår en rettsprosess i Spania, kan ikke vi gjøre annet enn å avvente en rettslig avklaring av tvisten i Spania, fortsetter han.
Konsulentselskapet Rommerud refererer til, har kontor både i Spania og Norge. Selskapet skulle hjelpe det spanske brødreparet med formelle og praktiske oppgaver i forbindelse med flyttingen av virksomheten fra Spania til Norge. Konsulentselskapet skulle gjøre alt klart for 40 000 euro (ca 325 000 kroner). Likevel fant håndverkerne etterhvert ut at det eneste konsulentene hadde gjort, var å få en registrering på plass, slik at deres spanske firma kunne bli godkjent i Norge som et AS.
Kan ikke gi mer
Rommerud sier at Relero har strukket seg lenger enn det man er forpliktet til.
– Nettopp av denne grunn føles det litt trist at vi gjøres til syndebukk i det vi hører er en tvist mellom to parter i Spania.
Håndverkerne lovet at de oppfylte bestemte krav før vi involverte oss med dem, argumenterer han.
– Tilbakemeldinger fra kunder etter oppdragene gjorde dessverre at vi ikke kunne bruke håndverkerne på flere oppdrag enn det vi kunne, og antallet oppdrag derfor ble begrenset.
– Vi har gode rutiner
Jan Christian Thommesen, kommunikasjonssjef i IKEA Norge, sier man foreløpig ikke kan kommentere ovennevnte sak spesifikt, da det er en pågående rettsprosess som vil avgjøre skyldspørsmålet.
– Hva gjør IKEA for å sjekke om at underleverandørene er seriøse?
– Vi har meget gode rutiner for anbudsprosesser og kontraktsinngåelser. En egen avdeling jobber utelukkende med dette, både globalt og lokalt, for å kvalitetssikre at alle markeder holder anbudsrunder og inngår kontrakter som er i tråd med våre svært strenge retningslinjer. Blant annet signerer underleverandørene våre etiske retningslinjer (IWAY, navnet på IKEAS etiske retningslinjer, red. anm) og plikter å følge disse. Retningslinjene dekker blant annet korrupsjon, arbeidsforhold, bekjempelse av barnearbeid, miljøspørsmål og ansvarlig skogforvaltning.
– Hvordan følger IKEA opp når de får vite at underleverandører ikke gjør som de har sagt overfor andre av sine kunder?
– Her kan jeg kun svare på generelt grunnlag, og ikke det som gjelder denne spesifikke saken. Om en underleverandør bryter med vilkår definert i kontrakten, eller ellers opererer i strid med våre etiske retningslinjer, så er det grunnlag for å gå i dialog med underleverandøren for å anmode dem om å endre atferd. I verste fall, og dersom de ikke endrer atferd etter nevnte dialog, så vil det være grunnlag for å heve kontrakten.
FAKTA
Dårlige forhold for arbeidsinnvandrere
De siste ukene har det vært avdekket en lang rekke regelbrudd og flere tilfeller av underbetaling i bransjer der det jobber mange arbeidsinnvandrere. Dagens Næringsliv har dekket problemet. 2. juni skrev de om Arbeidstilsynets kontroll av bilpleiebransjen. Gjennom 100 kontroller i «Operasjon Vaskebjørn», har myndighetene avdekket omfattende bruk av ulovlig arbeidskraft, svart økonomi og ansatte som er innlosjert under svært kummerlige forhold, skriver DN. Også Klassekampen har dekket Arbeidstilsynets aksjoner mot sosial dumping, og skriver 4. juni at det i 2013 ble gjennomført 1798 målrettete tilsyn mot sosial dumping. I hele 67 prosent av tilsynene ble det gitt reaksjon.
Arbeidsinnvandrere i Oslo
Antall arbeidsinnvandrere i Oslo har økt med 250 prosent de siste fem årene. Ved inngangen til 2013 hadde nær 25 000 av byens innvandrere arbeidssøk som registrert innvandringsgrunn. Ledigheten blant arbeidsinnvandrerne økte mest for spanjoler (72 prosent), litauere (40) og polakker (32). I antall var det flest ledige fra Polen (803) og Sverige (574). Antall ledige spanjoler var 111.
(kilde: osloby.no).
