Foto: Regjeringen
– Vi ser med bekymring på utviklingen i Afghanistan. Vi vet at den type uro vi ser nå, kan utløse nye flyktningstrømmer, sier Solberg til NTB.
Hun understreker at det er nabolandene som vil bli truffet først. Men ifølge statsministeren kan det også komme en større tilstrømming til Europa.
– Nå er det jo sånn at det bor afghanere i mange europeiske land, også i Norge. Og det er ofte sånn at man søker seg mot steder der man har kjente og familie på forhånd, påpeker Solberg.
Angrep på storbyer
I helgen gikk Taliban til angrep på flere større byer i Afghanistan – inkludert provinshovedstedene Lashkar Gah, Kandahar og Herat.
Tusenvis har lagt på flukt, mens harde kamper mellom Taliban og afghanske regjeringsstyrker har forflyttet seg fra gate til gate i byene.
Astrid Sletten, Flyktninghjelpens sjef i Kabul, sier til TV 2 at verden kan stå foran en av historiens verste flyktningkriser.
– Det kan bli millioner. Det er 37 millioner afghanere, og veldig mange av dem kommer til å flytte på seg, sier Sletten.
– Jeg har ennå ikke møtt noen som ikke vil ut av landet.
Internasjonal tilbaketrekning
Den voldsomme Taliban-offensiven sammenfaller med at internasjonale styrker, inkludert norske, trekker seg ut av landet.
Tilbaketrekningen skjer etter at Det hvite hus tidligere i år kunngjorde at USA skulle trekke alle sine styrker ut av Afghanistan innen utgangen av august.
Solberg sier beskjeden kom overraskende på de allierte og var utfordrende å få.
– Men for Norges vedkommende er det sånn at når USA trekker seg ut, så er det ingen grunn til at vi skal bli stående. Vi gikk inn med våre allierte, og vi går ut med våre allierte. Det har vi sagt hele veien, sier statsministeren.
Hun legger til at hun fortsatt håper på en fredsløsning med Taliban.
– Jeg tror vi alle forstår at Taliban kommer til å måtte være med i styringen av Afghanistan. Håpet er at de finner en fredsløsning på dette. Men Talibans forhandlingsvilje ser ikke så veldig sterk ut for øyeblikket.
Vil ikke tallfeste
Solberg gjør det samtidig klart at hun ikke er enig i at det norske militære nærværet – og tilbaketrekningen – gir Norge et større ansvar for å ta imot krigsflyktninger fra Afghanistan.
– Hele verden må være klar over at det å trekke seg ut, skaper turbulens. Men jeg vil ikke si at vi har et større ansvar. Vi har nå vært i Afghanistan på invitasjon fra den afghanske regjeringen og basert på et FN-mandat, sier Solberg til NTB.
– Hvor mange afghanske flyktninger bør vi ta imot?
– Jeg har ikke et tall på hvor mange vi skal ta imot. De som kommer her og søker asyl, skal få asylsøknadene behandlet i tråd med våre asylsystemer. Utover det så er det et spørsmål om hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta imot.
Regjeringens politikk har vært at Norge skal ta imot 3.000 nye kvoteflyktninger i året.
