Foto: Flickr/Brother O'Mara
- Bruker kroppen som lerret - 11.07.2016
- ‒ Dreadlocks er en del av meg - 27.11.2015
- Superkreativ regissør - 19.07.2015
Sammen med kolleger ved Nordlandsforskning har Anvik intervjuet beboere på ulike asylmottak og kartlagt utfordringer i dagliglivet som kan virke inn på beboernes psykiske helse, melder forskning.
Studiet viser at uavhengig av kjønn, alder og bakgrunn, så er hverdagen i asylmottakene preget av meningsløshet og en passiv hverdag, skriver forskning.
Forskning skriver at alle beboerne beskriver en hverdag som er lite regulert. Det skjer svært lite. De sier at de gjør ingenting. Når de regnet opp gjøremål i løpet av en dag, er det jo en del, men de holder fast på at det er «ingenting”. De gjør ikke noe som de synes er meningsfylt.
Blir passiviserte
Beboerne forteller ellers om hverdager med mye surfing på nettet, de ser film etter film, går til butikken og kikker rundt bare for å ha noe å gjøre. Går tur for å fylle tiden, ikke fordi de er glad i å gå tur, skriver forskning.
– Folk kommer inn i en tilværelse hvor de lett blir passivisert. Noen trekker seg også tilbake fra sosialt liv og havner i en ond sirkel som kan ende opp i det som i militærlivet omtales som «brakkesyke», sier forsker Therese Andrews ved Nordlandsforskning til forskning.
Vil jobbe
Forskerne mener at det er mottaksledelsen og myndighetene som har ansvaret for å gjøre noe med dette.
Forskerne foreslår en rekke tiltak som kan gjøre dagliglivet i mottakene enklere og virke positivt på beboernes psykiske helse melder forskning. Dette kan være tiltak som:
• Flere undervisningstimer for alle beboerne. De økte kostnadene kan trolig spares inn i mindre helseutgifter og en raskere integrering i samfunnet for de som bosettes, tror forskerne.
• Bredt tilbud av treningsmuligheter
• Økt sysselsetting
• Tiltak som kan hindre isolasjon
• Sikre ro i mottakene (trekk i pengeutbetaling for alle som bryter reglene)
