- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
– Vi opplever at mange råd som elevene får fra rådgiverne kan være
basert på antakelser om at minoritetsspråklige elever ikke er så flinke
i språk og at de ikke kan klare det norske skolesystemet. De har ikke
så store forventninger til at elevene skal gjøre det bra sammenliknet
med de forventningene som foreldrene og eleven selv har til seg og sin
fremtid, sier Loveleen Brenna, er leder i Foreldreutvalget for grunnskolen.
Også seniorrådgiver Ida Marie Andersen, erfarer det samme. Hun har
jobbet i flere år med å få minoritetsungdom til å begynne på Høgskolen
i Oslo.
– De mener at de blir undervurdert. Rådgiverne har kanskje et
forutinntatt bilde av at de som minoritetsspråklige ikke klarer det
samme som andre elever. De får høre at det blir for vanskelig for dem
og at det er bedre om de tar et yrke som er praktisk og som har kortere
utdanning, sier Andersen til NRK Østlandssendingen.
Da Hira Ameer og Airo Ahmed gikk i tiende klasse, hadde de ambisjoner
om å ta høyere utdanning, men rådgiveren på skolen, anbefalte dem å
heller satse på en kortere yrkesutdanning.
De to kvinnene er nå i tjueårene. Mens Airo trosset
rådgiverne og begynte på en krevende farmasiutdanning, hørte Hira på
rådene og ble hudpleier. Det angrer hun på.
– Hun var skikkelig imot at jeg skulle ta allmenn. Jeg valgte derfor
helse. Hadde jeg valgt noe annet hadde jeg ikke kastet bort de årene,
sier Hira Ameer til NRK.
