Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Konferansen ble avholdt for å markere FNs dag mot rasediskriminering. Under sin velkomsthilsen la Finn Erik Thoresen, styreleder i Norsk Norsk Folkehjelp, vekt på fellesinnsatsen mot rasisme og hat.
– Vi må være mange hvis vi skal nå ut til flest mulig folk. “Fuglene blir mange nok når de flyver i flokk”, slik det heter i den danske arbeiderkampsangen. Vi må kunne greie å ha felles målsetninger og påvirke miljøene vi ferdes i, påpekte han.
Under sitt foredrag kunne Cora Alexa Døving, seniorforsker ved HL-senteret, forklare hvorfor fordommer mot minoritetsgrupper har vært på fremmarsj de siste årene.
– Svarene her er mange. Økt arbeidsledighet og finanskrise bidrar sterkt. Vi vet fra tidligere studier at når folk blir engstelige og mister tillit til myndighetene så øker også fremmedfrykten i et samfunn. En annen forklaring er konflikter der en annen, i Vestens tilfelle nå ofte en muslimsk identitet, og tidligere i historien en jødisk identitet, har vært en av partene. En tredje forklaring er terrorhandlinger i religionens navn, og som skaper reell frykt. Nye hatarenaer er også kommet, da særlig i form av sosiale nettsamfunn.
Ulike rasismer
Seniorforskeren viste til at rasisme oppfattes som mangt, og at det er viktig i vår tid å finne etter de faktorene som rasjonaliserer dette fenomenet.
– Rasismen er så diskreditert i Vest-Europa at de som har en bevisst ideologisk agenda mot blant annet muslimer og jøder selv vil ta avstand fra den verste formen for rasistisk diskurs. Her er det viktig å lære seg elementene i anti-jødiske og anti-muslimske holdninger som bygger opp under hatet, spesielt den språklige argumentasjonen.
Ofte brukes “verdikamp og frihetskamp” som et skalkeskjul for rasisme, mente Døving.
– Her snakker man om viktigheten av å holde visse minoritetsgrupper på avstand fordi de ikke deler de samme verdiene, og at staten ikke gjør nok for å “beskytte sine egne”.
Kan f. eks kontrajihadistiske bevegelser sees på som rasistiske i sin rene form?
– Noen bloggere har ofte brukt rasistisk argumentasjon, ved å kategorisere muslimer på ulike måter, og gjennom denne kategoriseringen bekreftet stigmatisering og underordning, at “slike grupper er barbarer”. Man bruker klassisk rasisme i ny form.
Juss og moral
Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fokuserte på konsekvensene som hatytringer får.
– Her snakker vi om ytringer som nedverdiger og diskriminerer individer og grupper rent juridisk, men som også krenker rent moralsk.
Ikke alle hatefulle ytringer blir imidlertid straffeforfulgt.
– Har man f. eks en oppfatning om at folk i Barnevernet er ute etter å ta folks barn vilkårlig, og det fører til at man henger ut de som jobber i Barnevernet på et bredt grunnlag så er dette åpenbart hatefullt, selv om det ikke finnes et forbud.
For Gule er poenget menneskeverdskrenkelsen når man snakker om hatytring.
– En enkel tommelfingerregel er å se på hva menneskerettighetene beskytter, hva man skal og ikke skal gjøre i henhold til dette. En må se blant annet til FN-konvensjonen fra 1948.
For å kunne motargumentere er det også viktig å ta tilbake ytringsfriheten, mente Gule.
– Vi må konfrontere, ytre oss og ta til motdebatt for å hindre de ytterste konskvensene av slik retorikk, som har muliggjort folkemord og hat gjennom historien.
