Handler om hvem som marginaliseres i offentligheten

Av
Claudio Castello
-
 
Foto: Claudio Castello
HiOA-professor Elisabeth Eide hevdet det går en rød tråd fra gammel til ny diskusjon om romfolk og minoriteter, og måten de fremstilles i mediene. Samtidig gjorde 22. juli sitt til at det norske samfunnet stilte seg vanskelige spørsmål om "de som blir utstengt".
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Under den nylig avholdte Fordommer fordummer-konferansen i Oslo viste professoren i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (bildet) til historiske eksempler, blant annet når rom-folk som hadde bodd i Norge ble avvist ved den dansk-tyske grensen før andre verdenskrig så sendt til konsentrasjonsleire.

Hun viste også til interneringen og steriliseringen av rom, tatere og omstreifere i nyere tid, og hvordan en sosialminister for nesten hundre år siden hevdet “Norge ikke kunne bli en kloakkrør for all verdens røverpakk”.

– Vi har fortsatt denne diskursen. Her hjemme blomstrer den på sosiale medier, men den er over hundre gammel. 

Autopilot
Eide har selv vært bidragsyter til forskning om medienes fremstilling av minoriteter. Og negativ fremstilling var, ifølge henne, blant annet også med på å skape “autopiloter” hos folk når de første rapportene fra 22. juli kom tikkende inn.

– En stor andel tenkte med en gang “Al-Qaeda” rett etter at regjeringskvartalet smalt. Forskere og eksperter ble også intervjuet i studioene utifra denne premissen. 

Hvem slipper til?
I etterkant av 22. juli har man stilt seg spørsmålet om hvem er det som får slippe til, hvem er det som blir marginalisert i nyhetsbildet og hvor langt ytringsfriheten kan gå, hevdet Eide.

– Er det slik at islamkritikere ikke har fått noen stemme til offentligheten? Er det også slik at man har vært for snever i mediene i forhold til å inkludere ytterliggående stemmer? Eller var det snarere slikt at hetsen og fiendtligheten mot muslimer og innvandere har vært så fremtrende at den terrordømte trodde han hadde mange med seg? Her har vi to viktige diskusjoner og samfunnsdiagnoser av Norge i kjølvannet av denne hendelsen.

Forestillingen om den som er “en av oss”, har også blitt gjenstand for diskusjon

– Forskrekkelsen om at det var en blond mann fra Skøyen i 30-årene, en “Anders”, og ikke en “Ahmed” fra Oslos østkant, har gitt en slags selvransakelse.

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER