Foto: Øystein Windstad
- – Kidnapperne skulle drepe meg - 28.04.2014
- Vil starte revolusjon mot Hamas fra Lillehammer - 13.01.2014
– Utrop er det første norske mediet som snakker med meg etter jeg greide å rømme fra kidnapperne og kom tilbake til Norge. Medieoppmerksomheten hadde vært helt annerledes og mye større om jeg hadde vært opprinnelig norsk, sier Barakat Rezai.
På nettet ligger det videoer av han fra det som skjedde i Afghanistan i fjor. På videoene ser en maskerte menn med AK47 som slår han med geværkolbe mot halsen, pisker han, hopper på han og slår han med knyttnevene. Det kommer blod fra nesen og munnen. Han er bakbundet med en streng, og det kommer blod fra stedet der strengen går rundt halsen.
Filmet mishandlingen
Barakat har bodd i Norge i 12 år og har oppholdstillatelse, men har aldri søkt om norsk statsborgerskap. Han har to sønner. De er norske statsborgere og bor sammen med han i Lillehammer:
Etter flere dager som fange greide jeg å rømme, midt på natta i fjellene.
– Jeg kom til Norge fordi jeg flyktet fra Taliban. De drepte kona mi, som er mor til guttene, forteller Barakat.
I fjor reiste han tilbake til Afghanistan for å besøke familien sin og sin nye kone. Han giftet seg igjen etter mange år som enkemann. Men under oppholdet i sitt gamle hjemland fikk han trøbbel:
– Væpnede maskerte menn tok meg og beskyldte meg for å være spion. Senere ble jeg brukt som en brikke i en maktkamp mellom en lokal politileder, myndighetene og Taliban. De filmet mishandlingen av meg og sendte videoene til myndighetene for å vise at de hadde meg. Videoene ble også lagt ut på nettet, forteller Barakat.
En av videoene ligger blant annet på YouTube ennå. Hjemme i Lillehammer satt hans to sønner, de visste ingenting de første dagene. Så fikk de sporadiske telefoner fra Afghanistan. Noen av mennene på videoen snakker tsjetsjensk. Det er kjent at tsjetsjenske krigere reiser til Afghanistan og kjemper for Taliban eller tilknyttede grupperinger.
Rømte om natten
– Etter flere dager som fange greide jeg å rømme, midt på natta i fjellene. De hadde planer om å ta meg til en slags domstol der de skulle få meg drept. Jeg hadde nesten ikke klær på meg, og i mørket greide jeg å flykte opp i fjellene og gjemme meg, forteller Rezai.
Etter dagesvis på rømmen greide han å komme seg til hovedstaden Kabul og fikk kontaktet norske myndigheter:
– Fordi jeg rømte og de var ute etter meg, var ikke kona mi trygg. Taliban og andre har flere ganger før drept kvinner og barn som hevn. Hun måtte også komme til Kabul. Livet hennes var i fare, sier Rezai.
Etter å ha kontaktet den norske ambassaden fikk han vite at han kom til å få hjelp til å bytte flybilletter, slik at han kunne komme seg hjem før.
– Men jeg kunne ikke reise fordi jeg ikke ville forlate kona mi i Kabul. Taliban er veldig sterke og har nå mye makt også i hovedstaden. Etter at jeg fikk kona til et relativt trygt sted, reiste jeg hjem, sier Rezai.
Nå bor kona i et av nabolandene til Afghanistan sammen med faren til Barakat og flere andre fra familien, som flyktet. Rezai forteller at kona på sikt skal komme til Norge på familiegjenforening.
– Ingen banker på døra
Nå sitter Barakat i stua sammen med sin yngste sønn Behroz og snakker på Skype. De smiler og ler mens de snakker med kona til Barakat:
– Hun er tryggere nå, men du kan aldri vite, sier de.
For noen måneder siden var det tungt alvor og tristhet i ansiktet til Behroz. Da han fikk en og annen telefon fra faren i fjellene i Afghanistan. Telefoner som oftest ble brått brutt.
Det eneste norske mediet som meldte om saken, var NRK. De fortalte om det som hadde skjedd da Barakat var i Afghanistan. Men ingen norske medier utenom Utrop har tatt kontakt med ham etter han kom tilbake til Norge. Da den norske TV-journalisten Pål Refsdal ble kidnappet i Afghanistan, var han på forsidene av alle norske riksdekkende aviser og topp-saken til de nasjonale TV-kanalene.
– Hadde jeg vært etnisk norsk og norsk statsborger, tror jeg at mange hadde kommet for å snakke med meg. Ingen kommer for å spørre meg om hva som er situasjonen vår i dag, eller hva som skjer.
Barakat har sett mange saker i media om nordmenn i utlandet som har det han mener er relativt små problemer.
– Jeg synes det er leit at ingen banker på døren og hører hvordan situasjonen er og hvordan det går, sier Barakat Rezai.
UNDERSAK
Frykter A og B-borgere
En prest har blitt drept i Norge, det sitter en norsk statsborger og journalist fengslet i Syria. En norsk statsborger har blitt skutt og drept i Pakistan uten at gjerningsmennene er tatt. Dette er noen eksempler på historier som ikke når norske medier.
Den norske statsborgeren Moheeb Alnawaty kommer opprinnelig fra Palestina og sitter nå trolig fengslet i Syria. Han er journalist og har vært kritisk til Hamas. Da han var på oppdrag for å dekke krigen i Syria så ble han arrestert av Assads styrker. Ingen vet helt sikkert om han lever eller ikke. Hjemme i Norge sitter familien hans og håper på livstegn. Bortsett fra litt dekning av NRK og aksjoner fra Norsk Journalistlag, har hans sak vært så godt som glemt.
53-årige Abdul Raja Rehman som er norsk statsborger fra Fredrikstad reiste til Pakistan i 2005. Han forsvant sporløst og det er også en sak det er stor sjanse for at norske seere og lesere aldri har hørt om.
Frykter forskjellsbehandling
Går en lenger tilbake i historien og tar for seg bussruten Valdresekspressen så finner en at under den første kapringen og drapene i 2003 så ble en prest drept, i tillegg til bussjåføren. Sjåføren var etnisk norsk og fikk mye presse, men presten Christian Baloky som var asylsøker fra Kongo fikk ikke det. Da bussen ble kapret i 2013 og tre mennesker ble knivdrept så var det få medier som skrev om den tredje drepte som var en svensk statsborger opprinnelig fra Nord-Afrika, Brahim Khoya.
TV2s journalist Kadafi Zaman tok opp norske medier sin manglende dekning av ikke-etniske nordmenn. I 2009 skrev han en blogg apropos Moland og French som ble fengslet og anklaget og dømt for drap i Kongo. De to har fått svært mye mediedekning.
Zaman viste til at på samme tid i Pakistan så var det også to norske borgere som risikerer dødsstraff. En da 26 år gammel mann fra Oslo var tiltalt for drap og voldtekt av ei syv år gammel jente. En 28 år gammel firebarnsfar som var siktet for kidnapping. I 2006 ble 71 år gamle Ghulam Hussain Shah, som var norsk statsborger, drept av seks menn som skjøt minst 50 skudd mot bilen hans. Zaman skrev i lys av dette:
”Det er fristende å leke med tanken på at vi har to typer borgere. A-borgere som er etnisk hvite nordmenn med norske navn. Og B-borgere som er norsk-pakistanere, norsk-somaliere og alle andre bindestreks-mennesker”.
Dette ble skrevet i 2009. Spørsmålet er hvor mye som har forandret seg fem år etter.
