Foto: UN Photo/Jean-Marc Ferré
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
– Vi forlater ikke Afghanistan, understreker generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen overfor NTB.
– Det største norske engasjementet har alltid vært det humanitære arbeidet. Det skal fortsette, lover han.
Krigen i Afghanistan er trappet kraftig opp siden mai, da USA og Nato begynte å trekke sine styrker ut etter 20 år. Siden den gang har den islamistiske geriljabevegelsen Taliban tatt over stadig nye landområder og provinshovedsteder i landet, og titusenvis av afghanere er drevet på flukt.
Flyktninghjelpen forteller at situasjonen i landet er svært uoversiktlig.
– Det er blodige kamper i store deler av landet. Vi tar imot mange som flykter inn i de store byene, blant annet Kabul, hvor vi har et stort arbeid for dem som kommer fra kampområdene. De forteller om overgrep, død og lemlestelser som følge av intense kamper flere steder, forteller han.
Men også Kabul ligger i risikosonen, og opprørsgruppen nærmer seg hovedstaden med stormskritt. Provinshovedstaden Ghazni, kun 15 mil sørvest for Kabul, har allerede falt, og siden starten av året har 390.000 afghanere blitt drevet på flukt i eget land.
– Kvinner og barn er mest sårbare. Det er store lidelser og stor angst. Folk er veldig redde for hva som kommer, sier Egeland. På Twitter skriver han at «utallige barn, kvinner og menn vil gå til grunne hvis volden fortsetter som nå».
– Vi er meget bekymret fordi alle sider i kamphandlingene har tatt over skoler og våre bygninger til militært bruk. Det er i strid med folkeretten og alle humanitære prinsipper, sier Egeland.
De intense kampene har ført til at over halvparten av den afghanske befolkningen nå trenger nødhjelp, men den forverrende sikkerhetssituasjonen har gjort det enda vanskeligere å nå ut med nødhjelp til dem som trenger det mest. Det er store forsinkelser, og flere av Flyktninghjelpens programmer har blitt satt på vent.
– Vi kan ikke drive med alt hjelpearbeid hvis det er ville kamper i områdene, og vi må få nødvendige garantier og tillatelser fra dem som har makten, og det er i økende grad Taliban, forklarer generalsekretæren.
– Det er ikke tvil om at det blir store utfordringer å kunne fortsette med å videreføre likestilling, som er veldig sentralt for oss, sier Egeland.
Ifølge Time Magazine er det utbredt frykt i Afghanistan for at Taliban vil gjeninnføre sitt beryktede system for kjønnssegregering fra da gruppen styrte landet på slutten av 1990-tallet. Da ble jenter og kvinner nektet både jobb, stemmerett og utdanning. Situasjonen rundt kvinners rettigheter var også sentrale i den vestlige retorikken da USA invaderte i 2001, og Afghanistan har lenge blitt betegnet av eksperter som et av de farligste landene i verden å være kvinne i.
– Vi vil ha frihet til at våre flere hundre kvinnelige ansatte kan fortsette å jobbe effektivt, og at vi kan videreføre undervisning på like fot for både gutter og jenter i alle deler av landet, sier Egeland om situasjonen.
Det var også Taliban som forsøkte å drepe den pakistanske skolejenta, nå fredsprisvinner, Malala Yousafzai, ved å skyte henne i hodet i 2012, fordi hun snakket ut om jenters rettighet til utdanning i nabolandet Pakistan.
– Vi vil jobbe hardt for å kunne fortsette vår virksomhet i samsvar med de humanitære prinsippene, understreker generalsekretæren.
– Vi har 1.600 hjelpearbeidere i Afghanistan, av dem er kun 20 internasjonale. Hele 99 prosent er afghanere som jobber i sine hjemmeområder på vegne av oss, opplyser Egeland.
– De er en del av sivilbefolkningen, og en del av dem har fått boligen sin ødelagt og opplevd trusler. Derfor har mange blitt tvunget til å flykte med sivilbefolkningen, forteller han.
Likevel lover hjelpeorganisasjonen at de vil fortsette sitt arbeid i regionen.
– Mange har lyktes å forbli og er klare til å gjenoppta hjelpearbeidet, men vi trenger garantier fra dem som har makten.
– Foreløpig har vi lyktes i å få Taliban til å respektere at vi er nøytrale og uavhengige, og at væpnede grupper ikke kan styre vår virksomhet. Ingen vet hva fremtiden bringer, og mitt inntrykk er at det varierer i stor grad etter hvilke grupper som har tatt over de ulike områdene, avslutter han.
