Frp-politiker vil begrense statsstøtten til muslimske trossamfunn

Av
Claudio Castello
-
Fremskrittspartiets Jon Helgheim har i et skriftlig spørsmål til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) satt spørsmål på finansiering av Minhaj-ul-Quran.
Foto: Kristine Fidje Olsen
«Vil ministeren ta grep for å stanse statsstøtte til ekstreme og hatefulle holdninger i muslimske trossamfunn», spør Jon Engen-Helgheim (Frp).
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

I et nytt Stortingsspørsmål til barne– og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) setter
Fremskrittspartiets Jon Engen–Helgheim spørsmålstegn ved statsstøtten til Minhaj-ul-Quran
Buskerud, det muslimske nettverket der Noor Ahmad Noor har vært imam, ifølge Vårt Land.

– Hva synes ministeren om at norske skattepenger brukes til å støtte religiøse ledere
med svært ekstreme holdninger, spør Fremskrittspartiets Jon Helgheim i et skriftlig spørsmål til barne– og familieministeren.

Noor ble nylig politianmeldt for to antisemittiske innlegg han hadde publisert på sin egen
Facebook–side. Imamen har senere beklaget uttalelsene, og er suspendert fra stillingen i Drammen.

Skal vi støtte ekstremisme?

Helgheim tror det å trekke tilbake støtten er et av myndighetenes mest effektive virkemidler,
og trekker frem støtten til Islamsk Råd Norge (IRN) som et eksempel.

I 2017 mistet IRN deler av den årlige utbetalingen på 1,3 millioner fordi Kulturdepartementet mente rådet ikke lenger var i stand til å ivareta sine oppgaver som en brobyggerorganisasjon.

Ingrid Rosendorf Joys er generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros– og livssynssamfunn (STL). Hun er kritisk til å bruke statsstøtten som en «symbolpolitisk quick fix», og mener Helgheim har misforstått utgangspunktet for de ulike støtteordningene.

– Å sammenlikne tilskuddet til et enkelt trossamfunn med støtten Islamsk Råd Norge mottar er en feilslutning. IRN er en paraplyorganisasjon som mottok penger over statsbudsjettet for å jobbe med dialogarbeid opp mot storsamfunnet, sier Joys til vl.no.

Støttekutt kan radikalisere

Joys understreker at reaksjonene som har kommet på Noors kommentarer fortsatt ikke er nok, og at vi ikke kan «ha det sånn at religiøse ledere uttaler seg på en så hatefull måte». Hun mener likevel ikke at det å trekke tilbake statsstøtten er en god løsning.

Uten de samme kravene til rapportering, tilsyn og innsyn tror generalsekretæren det kan bli vanskeligere å forebygge ekstremisme.

– Hvis man «kutter strengen» kan man i ytterste konsekvens risikere at trossamfunnet blir mer lukket og holdningene mer ekstreme, forklarer hun.

 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER