Foto: Ken Teegardin
Det er beregninger SSB har gjort for NRK som bekrefter at velferdsstaten ikke nødvendigvis er truet. Regnestykket til SSB viser at det er mulig å oppnå både fordoblet kjøpekraft, mer fritid og samtidig bevare en velferdsstat på dagens nivå. Det skriver NRK.
Det er samfunnsøkonom Erling Holmøy og kollega Birger Strøm som har gjort beregningene for NRK. De
har analysert hva som blir utviklingen dersom alle yrkesaktive dropper noe av velstandsveksten og prioriterer fritid.
I rapporten kommer det ifølge statskanalen fram at det er fullt mulig å berge velferdsstaten selv om nordmenn jobber mindre. Men det krever et upopulært politisk tiltak: Skattene må opp.
Økt kjøpekraft
Redusert arbeidsinnsats betyr nemlig lavere skatteinntekter for staten i en situasjon der det egentlig trengs mer penger. Men spørsmålet er hvor mye hver enkelt nordmann egentlig vil merke til det. For Holmøys regnestykke viser at til tross for at lønnene går ned hvis nordmenn jobber mindre, og til tross for at skatteinnbetalingene må økes, så vil likevel den reelle kjøpekraften øke til nær det dobbelte innen 2060.
Forklaringen på det heter produktivitetsvekst, skriver NRK.
– Det med produktivitetsvekst er nesten magisk. Vi vet ikke helt hva som skjer, men for hvert år blir samfunnet og bedriftene mer produktive. Det er nye teknologiske løsninger og effektiviseringer som gjør at vi yter mer per time, sier Holmøy.
Han forklarer at effekten av dette er størst i produksjonsbedrifter. Privat sektor har høyere produktivitetsvekst enn offentlig. Det er for eksempel vanskeligere å få vesentlig produktivitetsvekst i omsorgsyrker. Til tross for dette er effektene av denne veksten store:
– Når produktivitetsveksten virker så lenge, så blir samfunnet mye rikere. Så selv om vi senker arbeidsdagen fra 7,5 til 6, så blir det produsert så mye mer per time der framme at det er plass til nesten et doblet forbruksnivå.
Illustrasjonsfotoet til saken.
