Foto: sv.no
– For en helsefagarbeider som tjener 300.000 kroner i året og har barn, kan det fort bli at familien ikke har råd til en ferie. Det blir mange familier med helt alminnelige inntekt som trenger ferietilbudene, og deres barn trenger det, sier hun til Dagsavisen.
SV etterlyser statlige tiltak for barn i lavinntektsfamiler
To av tre får ikke plass
Marian Hussein (SV) mener frivillige aktører har måttet bære for mye av ansvaret for å organisere tilbud til barna, og ønsker flere statlige tiltak.
Nesten 10.000 søkte seg på Røde Kors sin sommerleir for barn i lavinntektsfamilier, men to av tre søkere fikk ikke plass. 3 000 barn fikk også nei da de meldte seg på et lignende tilbud arrangert av Blå Kors Ferier.
Fattigdommen øker
Antall barn i Norge som lever i husholdninger med lav inntekt har økt jevnt siden 2011, ifølge statistikk fra SSB, skriver Dagsavisen videre. Tallet for 2019 var 115.000 barn, altså litt over en av ti. Nå håper Hussein at ny rødgrønn regjering kan bevilge mer penger for at statlige aktører skal kunne sette i gang tiltak for flere barn i denne gruppen.
Frivillige skal være supplement
115.000 barn i lavinntektshusholdninger, som SSB-statistikken viser, er en økning på 31.600 barn siden Solberg-regjeringen, påpeker en forskjellsrapport som SV nylig har lansert. Ifølge Hussein er det mange barn som har behov for gratis ferietilbud.
Hun mener at frivillige organisasjoner og private personer har måttet ta mye ansvar for å arrangere disse ferieaktivitetene.
– De frivillige kan ikke bøte på alt. De skal være et supplement, og de har ikke kapasiteten. På et tidspunkt slutter vi å ha frivillige som har overskudd til å stille opp. Da må staten ha et mye større ansvar, og se på hvorfor er det slik at en helsearbeider i full jobb ikke har råd til ferie for sine barn. Lønnsutviklingen av utgiftene har ikke hengt sammen, sier SV-politikeren til Dagsavisen. Hussein sier videre at hun håper en ny, rødgrønn regjering kan bevilge mer penger til kommunene, slik at det kan bli mer gratis svømmetilbud permanent også.
Lavtlønte sakker akterut
I en annen SSB-statistikk, som også er presentert i SV sin forskjellsrapport, kommer det fram at gruppen som tjener minst, har hatt en lønnsøkning på 0,2 prosent i perioden 2013 til 2019. På den andre siden har prosenten som tjener mest hatt en lønnsøkning på 14 prosent.
På lang sikt mener Hussein at økte lønnsforskjeller og vedvarende lav inntekt er et problem som må løses fra røttene av, og at man må ta et større grep med arbeidslivet.
– De rike må betale mer til fellesskapet
– Vi må se på beskatningen. Folk som har lønnsarbeid, og arbeidsinntekt, betaler 30 til 40 prosent av sin inntekt til fellesskapets skatt, mens milliardærer som tjener penger på børsen skatteplanlegger slik at de slipper å betale noe særlig skatt i forhold til formuen sin. Derfor må vi omfordele mer. Vi må gi skattelette til folk med vanlig inntekt og lønnsarbeid, og ta mer penger fra de rikeste. Slik tar vi ikke mer penger fra barn som vokser opp i familier med dårlig råd, og som har en barndom preget av ulikhet, sier hun.
– Regjeringen har tatt grep
Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener at den nåværende regjeringen har gjort mye for barn i lavinntektsfamilier. Hun nevner at regjeringen har økt barnetrygden for første gang på 20 år, doblet engangsstønaden samt redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO.
– Vi har også tredoblet pengene til ordningen som sikrer at unge får ferietilbud, vi har innført en ordning med fritidskort, som gjør at flere barn blir inkludert, får venner og opplever mestring og vi har siden 2013 utbetalt rundt 22 milliarder kroner i bostøtte, skriver hun i Dagsavisen.
