Både SV og Rødt har tatt til orde for at Norge henter tilbake tvangsreturnerte afghanere etter at Taliban tok over styringen i Afghanistan. Ap-leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg har avvist dette blankt.
Under mandagens partilederdebatt ville heller ikke Ropstad love noe, selv om han understrekte at han mener Norge og verden må bidra mer.
– Vi har sagt at vi ikke vil støtte et krav om at tvangsreturnerte blir hentet. Så har vi sagt at vi må ta et større ansvar og hjelpe, men jeg mener det blir feil å ta vurderingen ut fra om de har fått et avslag og tilfeldigvis søkt asyl i Norge, sier Ropstad til NTB etter mandagens partilederdebatt.
– Jeg mener det riktige er å hjelpe de som trenger det mest, og der har vi FNs kvotesystem til å plukke ut de som er mest sårbare.
– Vi må sikre at religiøse minoriteter, kvinneaktivister og de som er tvangsreturnert, kan komme til en trygg havn i Norge, sier han.
MDGs Une Bastholm gikk kraftig ut mot den norske returpolitikken og kalte den en «skamplett i norsk asylhistorie», men var mer uklar i spørsmålet om hvorvidt denne gruppen bør prioriteres med tanke på asyl. Lysbakken mener partiene som var med på å innføre denne politikken, må ta ansvar og erkjenne at det var en stor feilvurdering.
– Norge må hente folk som kan havne i fare på grunn av forbindelse til Norge eller andre ting som har med Norge å gjøre, mener han.
Frp-leder Sylvi Listhaug frykter på sin side en ny asylbølge.
– Vi må hjelpe i nærområdene. Det er millioner av mennesker. Vi så hva som skjedde i 2015. Når man sender signaler om å ønske folk velkommen, kommer det flere. Vi kan ikke komme i den situasjonen igjen, sier hun.
– De som har blitt sendt tilbake til Kabul, er ikke nødvendigvis de som er i størst fare fordi Taliban har tatt makten. Vi må få nordmenn ut, og vi må la de som har jobbet med nordmenn, få komme ut. Så må vi følge FNs system, lytte til FNs fagfolk og støtte det humanitære arbeidet, sier han.
Også statsminister Erna Solberg (H) mener Norge bør se an den hvordan den uoversiktlige situasjonen utvikler seg.
– Vi må sørge for å hjelpe de som har jobbet på den norske ambassaden og lokalt ansatte. Så er det noen som har jobbet for Nato, men ikke noe spesifikt land, som også må hjelpes i sikkerhet. Det må vi ta vår del av, sier hun.
– I tillegg må vi hjelpe menneskerettsaktivister og andre. Mange har samarbeidet tett med norske organisasjoner, sier Solberg.