Foto: Khrono/Ketil Blom Haugstulen
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, der hun var fagdirektør fra 2017-2019.
I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet». Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter»
I sommer ga hun ut boken hva er YTRINGSFRIHET. Når Utrop spør henne om det generelle ståstedet for norsk ytringsfrihet, og om ytringsfriheten står sterkere her sammenliknet med andre steder, svarer hun:
– Ytringsfrihet forstått som en menneskerettighet står nok sterkere i Norge nå enn den gjorde for tyve år siden. Begrunnelsene for endringen av Grunnloven § 100 i 2004 har betydd noe, men dette skyldes hovedsakelig at vi etter denne tid har tatt Den Europeiske menneskerettskonvensjonen mer på alvor som juridisk rettesnor. Denne konvensjonen gjelder i hele Europa. Hvor godt den sikres i praksis, varierer imidlertid mye. På noen punkter går ytringsfriheten i USA lenger enn i Europa, mens den mange andre steder er mye mer begrenset. I henhold til det som finnes av internasjonale målinger, står det komparativt svært bra til med ytringsfriheten i Norge.
Hatytringers oppfatning
– Hvorfor er det så store oppfatningsforskjeller om hva som kan oppleves som hatytring?
– Det er vel fordi folk har ulik definisjon av hva som er «hatefullt», og ulike innslagspunkter for hva de lar seg følelsesmessig påvirke sterkt av. Vi mennesker er ulike. Vi står fritt til å føle det vi gjør, subjektivt, og til å gi uttrykk for det. Juridisk spiller imidlertid slike subjektive oppfatninger mindre rolle – der er det en forsøksvis objektiv tilnærming som gjelder.
– Hva vil du si er forskjellen mellom “håpløse” ytringer og hatytringer?
– Det er litt ulikt hvordan begrepet «hatytringer» brukes og forstås. Forstått juridisk, er hatytringer de ytringer som er forbudt etter straffeloven § 185. Den verner en del minoriteter mot det hat som kan oppstå mot dem når særlig krenkende ytringer som undergraver deres menneskeverd fremsettes offentlig eller overfor andre. Terskelen for å komme inn i denne bestemmelsen er ganske høy. Hva som er håpløse ytringer er opp til hver enkelt av oss å mene noe om. De fleste av dem vil være lovlige, selv om mange synes de er sjokkerende, unødvendige eller dypt fornærmende og utrygghetsskapende.
Ytringsfrihet på kommersielle flater
Rettslig sett finnes det ikke forskjeller på hva som er ytringsfrihet i offentlig debatt kontra hva som kan ytres på kommersielle plattformer, fremhever Kierulf.
– Ytringsfriheten er medienøytral, den gjelder uansett om man ytrer seg på soverommet, på torget, i avisen eller på snap eller Facebook. Det gjør også grensene for ytringsfriheten, for eksempel forbudene mot trusler, voldsoppfordringer, sjikane, personforfølgelse og hatefulle ytringer. Det er imidlertid stor forskjell på hvordan ytringsfriheten lar seg utøve i praksis. I sosiale medier får man bare tilgang hvis man innordner seg plattformenes brukervilkår og tidvis svært vilkårlige håndhevelse av dem. De vilkårene, og algoritmene som brukes for å gi noen ytringer mer spredning enn andre, er styrt av hva som gagner plattformene kommersielt – ikke ytringsfrihetens begrunnelser i sannhetssøken, demokrati og individenes autonomi og dannelse.
Kontekst og form
– Hvordan skal man på best mulig måte balansere mellom ytringsfrihet og vern av minoritetsgrupper?
– Ved å ta utgangspunkt i de menneskerettighetene som verner hhv. ytringsfrihet og minoriteter, og så avveie dem konkret i hvert enkelt tilfelle. I slike vurderinger spiller både ytrerens antatte intensjon og lytterens subjektive oppfatning inn. De må likevel tolkes i lys av den kontekst ytringene fremsettes i. Målet for tolkningen er hverken å legge ensidig vekt på intensjon eller opplevelse, men å finne frem til hva man med rimelighet kan anse som meningsinnholdet i ytringen, i den kontekst og form den er fremsatt.
– Rasismeparagrafen kan menes fjernet som utvidet
– Enkelte går blant annet for fjerning av rasismeparagrafen. Hvordan kan dette påvirke offentlig debatt og diskusjonen om ytringsfrihet?
– Det står enhver fritt å mene at paragrafen bør avskaffes – på samme måte som det står folk fritt å mene at den burde utvides. Hvordan slike ytrede meninger påvirker offentlig debatt, kommer an på veldig mange ting – hvilke argumenter som fremføres, hvordan det gjøres, hvem som fremfører dem – og i hvilket «debattlandskap» de lander. En av grunnene til at vi beskytter ytringer så sterkt som vi gjør, er nettopp at deres gjennomslagskraft og virkning er så uforutsigbar: Vil de overbevise? Vil de isteden føre til motmobiliseringer? Blir de bare et gjesp? Provoserer de frem uventede motytringer?
– Finnes det en fare for at regjeringer og private aktører kan innskrenke denne friheten?
– Det er en vedvarende fare. Ytringsfrihet er ikke noe vi kan vedta oss til. Den er organisk, den må dyrkes, vannes, brukes, forklares og forsvares hele tiden.
Kansellering av ytringer
– Hvordan vil du beskrive kanselleringskulturen i Norge? Og hva slags effekt kan denne på lang sikt ha for ytringsfriheten, både sosialt og juridisk?
– Jeg tror ikke det det finnes representative undersøkelser av den kulturen, så den har jeg ikke grunnlag for å beskrive. Generelt er det imidlertid slik at sterke sosiale bevegelser mot enkelte typer ytringer eller ytrere er egnet til å få folk til å trekke seg ut av offentligheten. I alle fall de som ikke allerede har en sosial og arbeidsmessig posisjon de er trygge på. Da mister vi mange på veien.
Kierulf sier det taper offentligheten på, i alle fall hvis man tar på alvor begrunnelsen for at ytringsfrihet er viktig.
– Det er først når flest mulig ulike stemmer brytes mot hverandre, at det meningsmangfoldet som får oss til å mobilisere for eller mot bidrar til sannhetssøken, demokrati og individuell utvikling. Så både sosialt og rettslig kan du si at i alle fall massive varianter av en slik kultur kan ha en negativ effekt på å realisere ytringsfrihetens begrunnelser. Rettslige konsekvenser i retning av å innskrenke ytringsfriheten er vanskeligere å se for seg. Det skyldes at jussen – særlig på et overordnet, menneskerettslig plan – har en innebygd treghet i seg, nettopp for å motvirke overilte endringer. Store innskrenkninger i ytringsfriheten som følge av sosiale ønsker om å stenge synspunkter eller aktører ute forutsetter både fundamentale grunnlovsendring og oppsigelse av menneskerettslige konvensjoner. Det er det heldigvis få som tar til orde for i vårt rettsstatlige demokrati.
