Foto: Monica Løvdahl
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
“Klimaprosenten” innebærer at Norge skal bruke én prosent av samlet nasjonalinntekt (BNI) per år til klimatiltak i utlandet.
Tiltaket vil tilsvare 30 milliarder kroner i 2014, og er ti ganger høyere enn det Norge bruker på regnskogbevaring i dag. Pengene skal i hovedsak hentes fra oljefondet.
– Vi har tjent oss søkkrike på klimaskadelig oljeproduksjon. Det bør være en selvfølge at deler av oljefondet brukes til å løfte verden inn i en fornybar fremtid og at vi gir noe tilbake til de landene som allerede rammes av klimaendringer. Vi må kutte utslippene i Norge, og samtidig bidra til at fattigere land kan velge en bærekraftig og fornybar utvikling, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson.
Har bare 20 år på oss
Hansson viser til den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at klimaendringene er i gang på alle kontinenter, og at vi uten store reduksjoner i klimagassutslippene risikerer at samfunn og økosystemer over hele verden ødelegges.
Ifølge klimapanelet har verden bare 1000 mrd. tonn CO2 igjen å slippe ut dersom vi skal unngå mer enn to graders oppvarming. I dag slipper verden ut rundt 50 mrd. tonn CO2 per år. Det gir oss tjue år før verdens totale utslipp må være nær null.
– Å bruke penger på klima er ikke avlat, men en direkte investering i velfungerende markeder og en tryggere og mer stabil fremtid. Det er i høyeste grad i Norges egen interesse, som et lite land med stor utenrikshandel og en stor formue plassert i utlandet. En verden rammet av matmangel, og med hundrevis av millioner mennesker på flukt, vil også påvirke vår velferd, sier Hansson til NTB.
Avgjørende for en internasjonal klimaavtale
Forhandlingene om en internasjonal klimaavtale går tregt, mye på grunn av en dyp konflikt mellom rike og fattige land. Rike land har lovet 100 mrd. dollar per år til finansiering av klimatiltak fra 2020, men foreløpig har lite penger kommer på bordet.
Hansson frykter at Norges rolle som pådriver i det internasjonale klimaarbeidet er i ferd med å forvitre, ettersom verden i økende grad er blitt klar over at Norge driver med omfattende oljeproduksjon og ikke evner å kutte våre egne utslipp.
– FNs grønne klimafond skal settes i drift i år, og nå må fondet fylles med penger. Norge stiller her i en særklasse, som et rikt land med en stor formue vi har tjent på å selge olje og gass, mener MDGs stortingsrepresentant.
Linken til illustrasjonsbildet
