Foto: Privat
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Kohn har markert seg som en forsvarer av norske jøders rett til tradisjonell gutteomskjæring, i jødedommen kjent som brit mila.
Regjeringen har fremmet et lovforslag om rituell omskjæring av gutter. Lovforslaget kommer nesten tre år etter at saken først ble sendt ut på høring, og har ført til sterk diskusjon i flere partier.
Flere aktører, blant annet barneombud Anne Lindboe, ønsker forbud mot omskjæring av barn, mens andre igjen vil ha en aldersgrense for inngrepet.
Det som er skremmende for minoritetene, er det store engasjementet og de sterke følelsene i debatten.
– Kultur og religion kan aldri trumfe hensynet til barna, uttalte Freddy de Ruiter, medlem av helsekomiteen for Ap i et intervju til Vårt Land.
Eksistensielt
Kohn hevder på sin side at skikken med brit mila er så betydningsfull for jøder at den må ses på som et eksistensielt spørsmål.
– Flere samfunn har gjennom historien forsøkt å komme jødedommen til livs ved å forby vår tradisjon med brit mila, en trend som startet allerede i de greske og romerske keiserrikene.
Han viser til en stor oppslutning i den globale jødiske befolkningen.
– Alle jøder praktiserer brit mila. Både ortodokse, liberale og ateistiske jøder.
Kan velge å flytte
– Hva ville en aldergrense og et forbud ført til konkret?
– Jøder vil ikke velge å bo i et samfunn som kriminaliserer skikken. En kan ikke sende et sterkere signal til jøder om at man er uønsket enn ved å forby brit mila. Et forbud, eller aldersgrense, som i praksis er et forbud, vil ikke bare bli oppfattet som fiendtlig av enkelte jøder i Norge, men av jøder i hele verden.
– Litt mer ydmykhet
Kohn mener myndighetene forstår problematikken godt, og at de derfor kommer med et lovforslag som ivaretar minoritetenes behov.
– Det som er skremmende for minoritetene, er det store engasjementet og de sterke følelsene i debatten, og det i en sak som ikke berører storsamfunnet i det hele tatt.
Kohn viser til at når såpass mange i USAs mannlige befolkning er omskåret, handler det ikke kun om religion.
– Når ferske tall viser at det kun er en liten minoritet som ikke er omskåret, betyr det at det er snakk om noe annet enn en religiøs skikk. For meg er det rart at det ikke er litt mer nysgjerrighet rundt dette i Norge, sier han.
FAKTA
Årlig omskjæres omkring 2.000 guttebarn i Norge. De fleste er muslimer. Det mosaiske trossamfunn har tidligere anslått at fem jødiske gutter omskjæres i Norge årlig.
Regjeringen anslår i et lovforslag at om foreldrene betaler 8.400 kroner for hvert barn som omskjæres, vil det ikke medføre økte offentlige utgifter. Hvor høy egenandelen vil bli, er ikke avklart.
