Foto: Flickr/Hayford O’Leary
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ifølge henne begrepet et skjellsord som dukket opp i norsk i forbindelse med innvandringen på syttitallet da pakistanerne fikk tildelt nordlendingenes skurkerolle. Fra da av hørte man stadig mindre om den fordømte nordlendingen. Den nye syndebukken var pakistanerne.
Nå er begrepet på vei ut av språket, og i dag er det sjelden vi leser eller hører pakkis.
– Noen andre har fått denne posisjonen, og det er muslimene. Det forteller noe viktig om samfunnet vårt: Det er ikke lenger så farlig å være pakistaner. Pakistanerne utgjør ikke lenger den fremste ut-gruppen, fastholder hun.
Handler om posisjon
Nilsen påpeker at muslimenes posisjon kommer først og fremst til uttrykk gjennom begrepet snikislamisering.
– I begrepet ligger det en forestilling om truende mennesker som sniker seg inn på befolkningens verdier. Språkbrukernes oppfatninger, holdninger og perspektiver gjenspeiles både i ordene språket har til rådighet, og i språkbrukernes konkrete ordvalg i ulike situasjoner.
Styrer virkeligheten
Eksemplene overnevnt viser at språket på et vis styrer for hvordan vi oppfatter virkeligheten.
– Ikke bare viser språket til hvem som er innenfor fellesskapet og hvem som regnes for utenfor gjennom en annerledeshet eller en påstått annerledeshet. Språket befester også språkbrukernes virkelighetsoppfatninger. Virkelighetsoppfatninger kan særlig befestes når begreper utnyttes av folk med en høy posisjon og status.
Les hele kronikken her.
