Foto: Skjermdump
Kai Spurkland, forsker ved Politihøgskolen og politiinspektør, reiser spørsmålene i en kronikk i Aftenposten.
–Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som gir oss rett til å si nesten hva som helst om et hvilket som helst tema. Det å straffe noen for en ytring kan bare skje når det er lovfestet, ivaretar viktige samfunnshensyn og er forholdsmessig.En av grunnene til at det kan være vanskelig å trekke grensen mellom lovlige og straffbare ytringer, er at ytringer må tolkes, skriver Spurkland.
– Det avgjørende er imidlertid hvordan folk flest vil oppfatte utsagnet, ikke hva avsenderen selv har ment med det.
Spurkeland redegjør videre for begrensningene i ytringsfriheten ved å gi en presentasjon av fire bestemmelser i straffeloven. Samtidig understreker han at reglene også gjelder på internett og i sosiale medier.
1. Trusler
– I paragraf 263 står det at det er forbudt å true med straffbare handlinger på en slik måte at det er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. En trussel trenger ikke være direkte. Et utsagn som «Det ville vært trist om det fine lille huset ditt hadde brent ned», kan også være en trussel. Det å skrive at man vil drepe eller skade noen er vanlige eksempler på straffbare trusler.
Det å gi uttrykk for at man ønsker at noen dør, vil derimot ikke være en trussel så lenge man ikke truer med faktisk å ta livet av personen.
En trussel kan fremsettes offentlig eller direkte til enkeltpersoner.
2. Oppfordring til straffbare handlinger
– Det følger av paragraf 183 at det er forbudt offentlig å oppfordre til straffbare handlinger. Bestemmelsen omfatter bare klare og tydelige oppfordringer. Rene ønsker vil derfor falle utenfor bestemmelsen. Bestemmelsen rammer oppfordringer til alle typer straffbare handlinger.
3. Hatefulle ytringer
– I paragraf 185, ofte kalt «rasismeparagrafen», står det at det er straffbart offentlig å komme med hatefulle ytringer på grunn av noens hudfarge/etnisitet, religion/livssyn, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet eller nedsatte funksjonsevne.
Hatefulle ytringer som har en annen bakgrunn, eksempelvis kjønn, alder eller politisk syn, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er bare hatefulle ytringer mot personer som er straffbart.
Hatefulle ytringer om religioner, institusjoner og nasjoner omfattes derfor ikke.
Dette er grunnen til at det er lov å tenne på Koranen (forutsatt at det er din egen Koran) – eller Bibelen eller det amerikanske flagget for den saks skyld. Selv om muslimer, kristne eller amerikanere kan bli krenket av en slik ytring, er den ikke straffbar, fordi den ikke direkte retter seg mot personer.
Hvilke ytringer kan være straffbare?
– Høyesterett har slått fast at det bare er kvalifisert krenkende ytringer som er straffbare. Det er ikke nok at en ytring er sårende eller respektløs.
Høyesterett har videre lagt til grunn at terskelen for hva som er straffbart er høyere når ytringen kommer som en del av en politisk debatt enn når utsagnet bare er sjikanøst.
Dette medfører at det å omtale (enkelte) muslimer som «morderzombier» og «seksualpredatorer» fra en «tilbakestående kultur» under en politisk markering foran Stortinget kan være lovlig, mens et utsagn som «Kom deg tilbake til Afrika der du kommer fra, jævla utlending» sagt i køen til et gatekjøkken, kan være straffbart.
Utsagn som oppfordrer til eller støtter vold mot de vernede gruppene, vil lett være straffbare. Det samme vil såkalt dehumaniserende utsagn, som å sammenligne de aktuelle gruppene med skadedyr som rotter og kakerlakker.
Det å bruke et ord som «neger» er neppe i seg selv et brudd på paragraf 185.
Selv om mange i dag opplever ordet som negativt ladet, er ikke ordet alene «kvalifisert krenkende». Hvis man derimot legger til «jævla» vil utsagnet lett rammes av paragraf 185.
4. Hensynsløs adferd
– Den siste bestemmelsen som kan ramme ytringer i samfunnsdebatten, er paragraf 266 om hensynsløs adferd. Denne bestemmelsen gjelder ikke bare ytringer, men alle former for hensynsløs adferd. Svært krenkende og nedsettende ytringer er imidlertid en vanlig måte å overtre bestemmelsen på.
Når man skal vurdere om paragraf 266 er brutt, er det ikke bare innholdet i ytringen som er avgjørende, men også når, hvor og hvordan den fremsettes.
En ytring som i innhold ikke er spesielt grov, kan være straffbar hvis måten den fremsettes på, er hensynsløs. For eksempel hvis man gjentatte ganger oppsøker noen privat.
Selv om terskelen for å bli straffet etter denne bestemmelsen er høy, viser rettspraksis at svært stygge karakteristikker og ønsker om at noen skal skades eller dø, vil kunne være straffbare.
Les hele kronikken her.
