Vårkald Oslo tok imot Dalai Lama

For et par timer siden ankom Dalai Lama Oslo og Grand Hotel. Flere hundretalls mennesker fant veien til appellene som fant sted i anledning besøket på Eidsvolls plass.

Besøket har innbydt til kontrovers. Ingen representanter for det offisielle Norge vil møte Tibets åndelige leder, av frykt for at det kan forverre forholdet til Kina, som har vært iskaldt etter at dissidenten og regimekritikeren Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.

– Jeg er interessert i å møte folk, og det ligger ikke noe politisk motiv bak mitt besøk. Jeg er her kun for kulturen og det åndelige. Og uansett hvor jeg drar, ønsker jeg å ikke være til bry for myndighetene, sa Dalai Lama til fremmøtt presse, ifølge NTB.

– Fortsatt relevant
I sitt appell under velkomstmarkeringen på Eidsvolls plass fremhevet tidligere statsminister, nå direktør for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik, Dalai Lamas innsats for verdensfreden.

– I dag, i 2014, har prisippene til Dalai Lama fortsatt like stor relevans som da han vant Fredsprisen i 1989. Han fortjener en varm velkomst. Som daværende utenriksminister hadde jeg gleden av å ta imot ham. Jeg gjorde det helt klart for kinesiske myndigheter at dette alltid har vært en fast tradisjon for en norsk utenriksminister.

Kritiserer menneskerettighetsbrudd, ikke landet
SVs Bård Vegar Solhjell mente på sin side at Tibet er en “politistat”, hvor det skjer en systematisk tilflytting av kinesiske innbyggere.

– Situasjonen for de som jobber med menneskerettigheter i Tibet er preget av frykt.

Han presiserte at når man kritiserer menneskerettighetsbrudd i Kina, så er det ikke kritikk av land og folk. 

– Kina er en fantastisk land, med en rik kultur og noen av de flotteste mennesker jeg noen gang har møtt. Men det er óg et land som bryter menneskerettighetene på det groveste, både i Tibet og andre steder. SV og jeg vil kritisere slike brudd enten de skjer i Norge, USA, eller hvor som helst, fordi menneskerettighetene er universelle.

Gråt av glede
Under Dalai Lamas ankomst på Grand Hotel var det lettere hysteriske tilstander. For flere av hans tilhengere ble møtet med den åndelige lederen en sterk emosjonell opplevelse.

– For meg er Dalai Lama en person som ikke tenker på seg selv, men som risikerer sitt eget liv for at verden skal bli et bedre sted for alle, uttalte Tibet-venn Ann Christin Teigen (34) til utrop.no mens hun tørker gledestårer etter å ha håndhilst den religiøse lederen.

– Her har vi en levende helt iblant oss. At regjeringen ikke vil møte ham synes jeg er skammelig, la Teigen til.

– En hykler
Langt mindre begeistring var det derimot å oppspore hos et flere tiltalls fremmøtte på andre siden av Karl Johan.

Under slagordet Slutt å lyve, falske Dalai Lama hevder medlemmer av den budhistiske trosretningen Shugden-samfunnet seg kneblet og forfulgt av Tibets åndelige leder. 

– For oss er Dalai Lama en hykler. På den ene siden snakker han om toleranse, medmenneskelighet og dialog, samtidig som han ikke vil gå oss i møte. På verdensbasis og blant eksil-tibetanere er vi mange millioner som praktiserer ulike former for buddhisme. Jeg synes Dalai Lama burde høre på oss alle istedenfor å nekte folk trosfrihet, var tonen fra talskvinne Rachael Jeffrey.

Føler seg diskriminerte
Shugden er en retning innenfor tibetansk buddhisme som ber til guddommen Dorje Shugden. Kontroversen går tilbake til 1600-tallet, da praksisen oppsto under den daværende lama Lobsang Gyatso (1617-1682). Ulike lamaer har praktisert shugden til en viss grad, andre har lagt sterke restriksjoner på noe som de ser som en retning som ikke gagner mainstreambuddhismen.

Under den nåværende Dalai Lama er det sterke meninger om hvorvidt det er restriksjon på shugden. Ifølge den amerikanske buddhismeeksperten Robert Thurman er ikke retningen forbudt, siden Dalai Lama ikke har noe myndighet til å “forby” hva tibetanske buddhister praktiserer eller utestenge troende slik f. eks Paven kan gjøre innenfor katolisismen.

Jeffrey selv forteller om en vanskelig hverdag for shugden-følgere.

– Vi har fått høre om tilfeller i det eksil-tibetanske samfunnet om folk som nektes å komme inn i templer og forsamlingsplasser, og som ikke får legehjelp eller medisiner. Her har vi å gjøre med religiøs diskriminering. Alt vi ber er å få lov til å praktisere religionen vår slik vi vil, sier Jeffrey til utrop.no.