Tabuprisen deles ut av Rådet for psykisk helse, som i sin begrunnelse for årets tildeling skriver at 25-åringen med sitt arbeid har sørget for å gi den samiskspråklige befolkningen et innsyn i et pågående strev med psykiske plager og lidelser.
– Vi vet at også deler av den samiske befolkningen sliter med psykiske plager og lidelser, og at slike vansker tradisjonelt ikke har hatt stor plass i den offentlige samiske debatten. Sara Vuolab er en modig, ung kvinne som har løftet denne offentlige samtalen ved å gi ut bok som skildrer egne erfaringer med psykisk strev og lidelse, sier generalsekretær Tove Gundersen.
25-åringen mener hun kan oppnå noe ekstra ved å skrive om problematikken på sitt eget morsmål.
– For meg er det samiske språket tett knyttet til min identitet. Det handler om hvordan jeg opplever både meg selv og andre. Språk er et formidlingsverktøy, og bruk av eget morsmål vil trolig ikke bare kunne skape mellommenneskelig nærhet og trygghet, men også formidle partenes identitet gjennom eierskap og kraft av det de deler, sier Vuolab.
Lyrikken hennes ble etter hvert samlet i diktsamlingen «Gárži» (Trangt), som har bidratt til å forme det samiske språket. Det er få andre vitnesbyrd som omtaler psykiske vansker, for selv om språket eksisterer, er det ikke blitt tatt i bruk i det offentlige rom.
I sin doktorgradsavhandling «Samer snakker ikke om helse og sykdom» viser Berit Andersdatter Bongo at normen i samiske miljøer er å klare seg selv og ikke vise svakhet. Samer håndterer helseproblematikk på en taus og indirekte måte, og særlig psykisk sykdom kan oppleves som en ubalanse i samfunnet og kosmos og at noen har satt vondt (ganning) på vedkommende.
Gundersen mener Vuolabs arbeid er viktig for å utvikle helsetjenester som tar hensyn til morsmål og kulturkompetanse, og hun tror det vil føre til mer åpenhet i miljøene rundt henne.
Rapporten «Unge samers psykiske helse» fra 2021 konkluderer med at helsetjenestene til samiske ungdommer må ta høyde for en rekke kulturspesifikke forbehold, men samtidig at samiske ungdommer kan ha ulike behov ut ifra morsmål, kultur og bosted.
Kunnskap fra Sametinget viser imidlertid at det er stadig flere samiske ungdommer som tar kontakt med hjelpeapparatet, og da helst det samiske hjelpetilbudet. Pågangen kan henge sammen med rasisme og diskriminering, som samiske unge ofte møter på.
