Foto: Siri Hardeland
– Om foreldrene mine var i live, hadde jeg stilt dem for retten for det de utsatte meg for, sier Amir Masood Mirzai.
Nesten 50 år senere husker den norsk-persiske mannen fremdeles smerten da han ble omskåret. 200 gjester hadde samlet seg på gårdsplassen. De skulle være vitne til at Mirzais storebror ble omskåret. Mirzai var da seks år gammel.
– Foreldrene mine inviterte en lege for å gjennomføre inngrepet. Det var stort, for folk flest på den tiden fikk frisører til å omskjære guttebarna sine med barberblad. Min storebror var slem mot meg, så jeg gledet meg til at han skulle utsettes for smerte. Jeg forestilte meg hvor vondt det ville gjøre, forteller han.
Jeg foreslår at alle som er ufrivillig omskåret i Norge, slår seg sammen og går til rettssak mot landet.
Det Mirzai ikke ante, var at broren kom til å stikke av den dagen for å unngå inngrepet. Men foreldrene ville verken sende legen hjem eller avlyse festen. De skulle jo før eller siden omskjære alle guttebarna i familien, så da fikk de legen til å gjennomføre inngrepet på den yngre sønnen først.
I tre måneder lå den nyomskårede på en madrass på gulvet, og under perioden var armene og bena hans bundet fast til fire separate stokker som var hamret ned i gulvet.
– Jeg ble korsfestet liggende, forteller han og forklarer at hensikten var å gjøre det umulig for ham å klø seg i skrittet.
– Det ville gjøre vondt verre, ble jeg forklart, men det var allerede et rent helvete for meg, forteller han.
Komplikasjoner forekommer
Forskningen om bivirkninger og senvirkninger av mannlig omskjæring er ikke entydig. I en internasjonal studie fant man ut at komplikasjonsraten var 1,5 prosent. I studien deltok over 26 000 gutter fra 16 land. Men dansk forskning viser at komplikasjoner forekommer oftere, nærmere ved over fem prosent av tilfellene.
Komplikasjonene kan være blødninger, infeksjoner, smerter etter inngrepet, og senere feilstillinger av penis, informerer Jan-Petter Odden, leder i Norsk Barnelegeforening (NBF). Han mener det er grunn til å tro at det er tilsvarende funn i Norge. I den danske undersøkelsen gikk forskerne gjennom alle journalene til gutter i alderen 0–16 år ved ett sykehus for årene 1996–2003. Forskerne identifiserte 315 gutter, med en medianalder på fem år, som gjennomgikk kirurgisk omskjæring med generell anestesi.
Årlig henvises omlag fem til ti gutter til Oslo Universitetssykehus (OUS) for behandling av komplikasjoner etter gjennomført rituell omskjæring. Det ifølge opplysninger Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har mottatt.
Likevel har HOD foreslått lov om rituell omskjæring av gutter.
– Vi mener saken er godt utredet, sier HOD til Utrop.
Psykiske belastninger
Barnelege Geir Borgen er en av dem som er imot omskjæring av gutter.
– Jeg mener at man ikke kan utsette barn og ungdom for kirurgiske inngrep som medisinsk sett er unødvendige, irreversible og i verste fall kan være skadelige. Barn er utviklingsmessig ikke i stand til å gi et informert samtykke. Det er en menneskerett å bestemme over egen kropp, en rett jeg mener klart må gå foran foreldrenes rett til å utøve religion på barnets bekostning, sier Borgen, formidlingsleder i Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet argumenterer derimot for at inngrepet bør gjøres. “Senvirkninger som for eksempel sosial stigmatisering av “ikke-omskårede” barn med følgende psykisk belastning kan gi medisinsk indikasjon på at inngrepet bør gjøres,” skrives det i HODs lovforslag.
Borgen understreker på sin side at guttebarnet må stå i fokus. Det er gutten som skal leve med at en del av kroppen er borte, og at han ikke selv var delaktig i avgjørelsen.
– I noen tilfeller vil det oppleves som en belastning først når man skjønner hva som faktisk har skjedd. “Hvordan kan noen fjerne en frisk og naturlig del av kroppen min uten å bry seg om hva jeg tenker om det”, vil gutten kunne lure på. Dette er også en viktig side av saken som jeg mener ikke er kommet godt nok fram i den pågående debatten, sier Borgen.
Klar uenighet
De nordiske barneombudene og barnemedisinske eksperter sier i en felles uttalelse at de man bør la gutter selv få bestemme om de skal omskjæres. Likevel er det ingen av de nordiske landene som har vedtatt forbud av gutteomskjæring.
I USA er forståelsen av omskjæring en helt annen enn i Skandinavia, også i medisinske miljøer. American Academy of Pediatrics har slått alarm fordi praksisen av gutteomskjæring minker. Det skriver Bjørn Vassnes, som er vitenskapsjournalist, i Klassekampen.
Praksisen burde være like vanlig som vaksinering, fordi helseeffektene er minst like god, mener professor Brian Morris ved Universitetet of Sydney. Han ledet en studie som viser at “guttene som ikke blir omskåret, har 50 prosent sjanse for å få medisinske problemer senere i livet på grunn av dette.”
Rettssak mot Norge
Amir Masood Mirzai er likevel soleklar i sin oppfatning: Inngrepet bør ikke skje på barn.
– Jeg foreslår at alle som er ufrivillig omskåret i Norge, slår seg sammen og går til rettssak mot landet. Og jeg er sikker på at det vil skje i nærmeste fremtid, sier Mirzai.
Mirzai skjønner ikke at Norge i 2014 debatterer hvorvidt inngrepet skal tilbys som en offentlig helsetjeneste.
– Vi må lære av kvinnenes aksjoner, og vi må begynne å sette i gang forebyggende arbeid allerede nå, foreslår han.
Blir inngrepet straffbart, vil det med tiden bli en sett på som en ukultur, slik tilfellet er med kjønnslemlestelse av kvinner, tror Mirzai.
Han har allerede gått til angrep mot inngrepet: Historien hans er offentlig.
– Konsekvensene er å bli utstøtt av kjære og bekjente, men den prisen er jeg villig til å betale. Den som ikke aksepterer meg for den jeg er, vil jeg ikke ha noe med å gjøre, avslutter Mirzai.
