Foto: amnesty.no
- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
Undersøkelsen viser at politikere med minoritetsbakgrunn opplever rasistisk netthets, og klar og tydelig forskjellsbehandling basert på etnisitet, hudfarge, nasjonalitet og religion, sammenlignet med andre politikere.
Minoritetspolitikere opplever oftere enn andre negative kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt, og enigheten er stor om at politikere med etnisk minoritetsbakgrunn, mer enn andre politikere, er utsatt for netthets.
– Vi frykter rasisme i norsk offentlig debatt, og at netthets gjør at politikere med minoritetsbakgrunn trekker seg fra offentligheten. Da trues deres ytringsfrihet, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.
Kartlegging av netthets
Amnesty har kartlagt netthets blant kandidater til neste stortingsperiode, nærmere bestemt de som står på en av de ti første plassene for sitt parti og valgkrets. En liten andel av de spurte har vært eller er, innvalgt på Stortinget. De aller fleste av de 600 som svarte på undersøkelsen, har enda ikke sittet på Stortinget.
I undersøkelsen er netthets definert som «ytringer som er truende, hatefulle, diskriminerende eller nedverdigende og på annen måte trakasserende». Undersøkelsen er utført av Ipsos på oppdrag fra Amnesty.
– Netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge. Undersøkelsen viser at flere tiltak settes inn, både langsiktige og mere akutt. Noe handler om folkeskikk, noe handler om norsk politikk og noe handler om hvordan de internasjonale datagigantene opererer, sier Egenæs.
Vi ha oppfølging av politikere
Undersøkelsen viser at over halvparten av de som har opplevd hets oppgir at de har blitt mere forsiktige med å si sin mening offentlig. Klima og miljø, og innvandring er temaene som utløser hets.
Egenæs fremhever at politiet må ha kapasitet til å følge opp hatefulle ytringer på nett, og at partiene må kunne følge opp hetsutsatte.
– Som et akutt-tiltak for å demme opp for rask forverring må norske politiske partier følge opp egne tillitsvalgte bedre. Undersøkelsen indikerer at partiene enten mangler systemer for å håndtere netthets, eller har systemene, men ikke har klart å kommunisere dette ut i partiet, hevder Egenæs.
