Foto: Koubang M. Enyam
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
– Vi startet facebookgruppen for å gå til sak mot UDI og UNE på grunn av vedtakene de har fattet i gjenforeningssaker hvor den ene er norsk statsborger, sier Randi Andersen som er en av lederne for facebookgruppen “Til sak mot UDI og UNE”.
I følge den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 heter det at “enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.”
– Vi har fått bekreftet brudd på menneskerettighetene artikkel 8, og vi vet at European Free Trade Association (EFTA) har sendt brev til myndighetene som de har svarfrist på i dagm sier Andersen.
Gruppen øsnker at folk skal bli oppmerksomme på at menneskerettighetene brytes ofte, og at det rammer familier som ønsker å leve sammen i Norge. Konsekvensene blir at familiene flytter ut av landet, gjerne til Sverige eller England, hvor folk som har blitt nektet familiegjenforening kan leve sammen uten inngrep fra staten.
– Mange har rømt til Sverige for å kunne leve et normalt familieliv der, forteller Andersen.
Pro forma-dom
Hvis hovedgrunnen til at søkeren har giftet seg eller forlovet seg, er at han eller hun ønsker å komme til Norge, kalles det proformaekteskap. (“Søkeren” er personen som ønsker å få oppholdstillatelse i Norge) Å inngå et slikt ekteskap er straffbart for begge ektefellene.
For å undersøke om et ekteskap er proforma vil man for eksempel se på
– hvor lenge dere har vært sammen
– hvor mye kontakt dere har hatt
– hva dere vet om hverandre
– aldersforskjell
– om ekteskapet er uvanlig i søkerens kultur og om søkeren tidligere har søkt om oppholdstillatelse i Norge eller et annet land.
Hvis UDI mener at ekteskapet er proforma vil søkeren få avslag på søknaden og kan bli utvist fra Norge og andre Schengenland i minst to år. (udi.no)
– Det virker som om de prøver å få flest mulig folk ut. Folk som har vært gift i ti år, og har flere barn, sitter enda med en proformadom fra UDI. Hva er pro forma da, spør Andersen.
Kjemper en vanskelig kamp
– Vi ønsker at vi i Norge begynner å sette fokus på de bruddene på menneskerettighetene som blitt begått her, før Norge går ut å kritiserer andre land. Vi ønsker at familier skal leve i fred i Norge, uten å måtte møte et pengekrav.
Hun påpeker at mange opplever at systemet jobber mot dem, og at de kjemper en umulig kamp.
– Folk blir syke, også blir man straffet økonomisk, sier Andersen.
Hun mener at hele prossessen man må gjennom for å få innvilget familiegjenforening kan være en belastning på familielivet.
– Nå er det et års ventetid på å få familiegjenforening, og da blir i noen tilfeller folk sittende hjemme uten å kunne jobbe fordi det ikke er lov. Det sliter på et ekteskap.
Prøver å leve sammen
Ayrita Hadi Said og ektemannen Khalid Hadi Said ønsker å leve et familieliv sammen med datteren, men føler at kampen mot systemet blir for vanskelig å ta alene.
– Når minstemann blir 18, om halvannet år, da kan vi flytte fra Norge. Og da kommer vi ikke tilbake, sier Ayrita Hadi Said opprørt over at ektemannen ikke får oppholdstillatelse i Norge.
Khalid Hadi Said fikk nylig avslag på søknaden om opphold i Norge. Grunnlaget var at det var avik i inntekten til kona som er norsk statsborger. Nå venter de for å se om inntektskravet for 2014 blir møtt. De vurderer å flytte til Sverige hvis det ikke blir aktuelt å bo i Norge.
– Du kan velge hvem du vil gifte deg med, men du kan ikke velge om du skal få bo med han du velger, sukker Hadi Said.
– Vi håper at politikerne ser at det er nordmenn som blir straffet i politikken de fører, sier Randi Andersen.
