- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
Bevegelse er hovedordet. Publikum fikk innblikk i en kamp mot majoriteten i en forestilling som tar oss til Karibien med musikken, til Afrika med dansen, og til Norge med språket.
Forestillingen tar oss gjennom en opplevelse av rasisme og diskriminering gjennom små filmsnutter mellom dansescenene. På den måten blir publikum kjent med stemmene til danserne.
Dansens universelle språk tillater oss å forstå historien danserne formidler. Som vitner om undertrykkelse, rasisme og kamp. Musikken er også essensiell for forestillingen. Med musikk fra artister som Tarrus Riley fra Jamaica og nigerianske Asa formidler danserne budskapet i sangene.
Angrep på identiteten
Et viktig budskap synes å være at danserne nekter å la seg kue av majoriteten. De ønsker å bli sett på som likeverdige med majoriteten i samfunnet. De forteller med egne ord hvordan de har opplevd å bli forskjellsbehandlet i samfunnet. Enten det er på jobbmarkedet eller en kveld ute på byen med venner.
Leder for Antirasistisk senter innledet kvelden på Operaen.
– Angrep på din identitet styrker din identitet, sa han.
Ønsket velkommen av sjefen sjøl
Kommende riksteatersjef Tom Remlov ønsket velkommen til premieren på Svanesjøen på hovedscenen. Tilstede under premieren var også Kim Dubois fra den amerikanske ambassaden og operasjef Bjørn Simensen.
Forestillingen handler om å forsterke følelsen av å tilhøre et “vi”, istedet for å måtte kjempe for å finne sin plass i samfunnet til enhver tid.
De får publikum på bena i klappetakt og hyl i takt med musikken og dansen. En feiring av dansens røtter, dansens rytmer og dansens muligheter til å revolusjonere en verden, én dans om gangen.