Foto: Flickr
- Jeg blir aldri etnisk norsk - 17.02.2022
- En farlig tid - 17.11.2016
- Et annerledes Soweto - 17.08.2016
Rapporten konkluderer med at økningen skyldes “et endret problembilde med større innslag av tyngre saker”, samt en kraftig vekst i vold i hjemmet og fysisk mishandling som gir grunnlag for at barnevernet griper inn.
Blant tvangsplasserte, og som barnevernet vet er blant de aller mest utsatte, er det svært mange som i lang tid bor midlertidig i et beredskapshjem. Rundt 40 prosent av disse akuttiltakene ender med en sak om omsorgsovertagelse i Fylkesnemnda.
– Årsaken til økningen er nok sammensatt: økt oppmerksomhet i mediene som følge av Christoffer-saken og Alvdal-saken gjør at slike saker blir tatt mer på alvor. Vi har ingen grunn til å mene at det er reelt sett er flere tilfeller av alvorlig omsorgssvikt i Norge, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir til Aftenposten.
Akuttplassering
Hun er likevel svært bekymret over økningen i akuttplasseringer. Foranledningen til en akuttplassering er gjerne en svært tilspisset situasjonen for barna og foreldrene.
– Akuttplasseringer er skadelig for barn. Gode systemer og godt planlagte tiltak er viktig for å forebygge omsorgssvikt. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommuner når det gjelder bruk av akuttplasseringer og hva som gjøres for å forhindre situasjoner som ender i bruk av disse.
Størst økning for små barn
Som Trommald tror ikke Maria Reklev, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, at norske foreldre er blitt mer voldelige mot barn.
– Som samfunn er vi blitt mer observante på barns rettigheter og fått en lavere terskel for hva vi definerer som vold mot barn. At disse tallene øker, er positivt dersom det er slik at man avdekker flere slike saker enn tidligere.
