Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Tidligere i morges kunne sønnen Henrik Steen gjennom sin Facebook-side melde at den tidligere Ap-formannen er gått bort.
Steen led av parkinson og har vært syk i lengre tid. I vinter har han vært inn og ut av sykehus flere ganger, og gikk bort med familien rundt seg.
Steen (1933-2014) kom tidlig inn i politikken. Allerede som 14-åring ble han valgt til nestleder i Hurum Arbeiderparti. Han var Ap-leder fra 1975 til 1981, og statsråd i to regjeringer: Han var samferdsleminister i Trygve Brattelis første regjering, fra 1971 til 1972, og handelsminister i Oddvar Nordlis regjeringen, fra 1979 til 1981.
Trygt plassert på Aps venstreside, har Steen blant av den tidligere Høyre-statsministeren Kåre Willoch, blitt betegnet som en “ekte idealist”.
Internasjonalist
Samtidig er det ikke bare Ap-politikeren man kommer til å huske. Steen var nemlig også sterkt engasjert i forhold utenfor Hurum og Norge.
Fra 1967 til 1985 var Steen visepresident i Den sosialistisk internasjonale under Willy Brandt som president. En kort periode var han sterkt engasjert i den verdensomspennende Attac-bevegelsen. I tillegg var han en utrettelig EU-debattant på ja-siden, gjennom ledervervet i Europabevegelsen.
Steen var en sterk forsvarer av sivile friheter, rettsstaten og demokratiet. Gjennom 1980-årene, som leder av den norske Helsingforskomiteen, konfronterte lederne i det tidligere Sovjetunionen med brudd på menneskerettighetene.
Chile-venn
Hans engasjement i det norsk-chilenske eksilmiljøet bør mildt sagt også nevnes. Gjennom sitt forhenværende ekteskap med Inés Vargas, tidligere visejustisminister i Chile under Salvador Allendes regjering (1970-73) ble han engasjert i et eksilmiljøs kamp for rettferdighet og for å gjenvinne et tapt folkestyre.
I 1991, etter at sivilt styre ble gjeninnført, fikk Steen Bernardo O'Higgins-ordenen for sin innsats i kampen for demokratiet. Oppkalt etter et av landets fremste generaler fra uavhengighetsstriden, er denne ordenen kanskje den høyeste utmerkelsen ikke-chilenske borgere kan få fra den chilenske staten. I perioden 1992-96 ble han også ambassadør i landet.
Steen var ofte å finne på arrangementer blant norsk-chilenere. Han kunne slå av en prat, dra en spøk og opptre med den typiske chilenske uhøytideligheten. Steen ble forelsket i en kvinne, og sannsynligvis også i et folk.
Steen var en mann som skapte vennskap og forståelse på tvers av landegrensene. Nå er han borte, men forhåpentligvis lever hans ånd videre.
Fred være med hans minne.
