Foto: Flickr/Angola Lopez
- Provoserer for samfunnsendring - 02.10.2018
- Flere innvandrere stemmer Ap - 15.08.2017
- Mener hijaben misforstås - 23.05.2016
− Det er viktig for samfunnet at vi finner eventuelle forskjeller på diagnoser og bruk av legemidler mellom norskfødte kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn.
Det sier Esperanza Diaz, førsteamanuensis ved forskningsgruppen for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, som nylig publiserte undersøkelsen Bruk av hormonelle prevensjonsmidler blant innvandrerkvinner og innfødte kvinner i Norge: data fra Norsk Reseptregisteret, som hun har skrevet sammen med Gry Omland og Sabine Ruths.
Hun forteller at funnene er viktige for å forebygge abort.
Resultatet
Studien inkluderte rundt 760.000 norskfødte og 130.000 innvandrerkvinner i alderen 16 til 45 år. Resultatene fra studien viste at færre innvandrere enn norske kvinner brukte hormonell prevensjon.
Forskningsgruppen for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen studerte data fra Reseptregisteret om alle utleveringer av p-piller, p-plaster, p-staver, p-sprøyter eller hormonspiral foretatt på norske apotek i 2008. Denne informasjonen knyttet man opp mot opplysninger fra andre nasjonale registre om kvinners innvandrerbakgrunn og sosioøkonomiske faktorer, fødsler og informasjon om fastlegen.
Resultatet viser at kvinner fra Øst-Europa, Asia og Afrika brukte minst av slike prevensjonsmidler, og forskjellene var størst blant de yngste kvinnene.
Undersøkelsen viser også at jo yngre innvandrerkvinnene var da de flyttet til Norge, desto høyere sannsynlighet hadde de for å bruke prevensjon. Det samme gjelder dem som har bodd mer enn fem år i landet.
Ingen årsaksforklaring
Forskningen gir ingen svar på hva det kommer av at kvinner med innvandrerbakgrunn ikke bruker prevensjonsmidler.
− Dette var en registerstudie, så kvinnene ble ikke spurt om det, forklarer rapportforfatter.
Men Diaz mener det bør gjennomføres nye undersøkelser for å se etter årsaksforklaringer.
− På bakgrunn av tidligere undersøkelser mener jeg at forskjellen kan skyldes innvandrerkvinnenes mangel på kunnskap. De kan ha manglet informasjon om ulike prevensjonsmidler. De kan også ha manglet informasjon om hvor man kan få tak i prevensjonsmidler. Dessuten kan kvinnen ha tilknytning til kultur eller religion som begrenser bruk av prevensjon. Vi kan ikke slå fast at en årsak gjør seg gjeldende for alle kvinner som tar abort og som ikke bruker prevensjon, forklarer forskeren.
Hun mener derfor at en ny undersøkelse bør til for å avdekke utfordringer innvandrerkvinner har tilknyttet til bruk av prevensjon.
Bedre tilrettelegging
Hun mener også at studien kan legge grunnlag for at helsemyndighetene bedre tilrettelegger tilbudet for prevensjon for innvandrerkvinner i reproduktiv alder.
Informasjon på eget språk til både kvinner og menn, og aktivt tilbud fra helsesøstre, fastleger og jordmor i kontakt med disse gruppene er sannsynligvis blant de metodene som trengs. Ikke minst bør tiltakene utvikles sammen med innvandrerkvinner selv, mener rapportforfatteren.
Opprinnelig publisert i Utrops EAvis-utgave i juni 2014.
