- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Før sommeren disputerte Gard Ringen Høibjerg på Høgskolen i Innlandet. Han studerte i doktorgradsarbeidet sitt integrering av nylig ankomne flyktninger bosatt i norske distriktskommuner.
Over sju måneder så han spesielt på de offentlige tjenestene som driver med dette.
– Alle får samme tjenestetilbud, men ikke alle lærer norsk på samme måte. Mange av de flyktningene jeg har snakket med hadde ikke følelsen av det var så stort lokalt engasjement, forteller Høibjerg til inn.no.
Sosial prosess
Høibjerg dykket ned i fire kommuner i doktorgraden sin, to på Østlandet og to på Vestlandet.
I tillegg til å se på de offentlige tjenestene som flyktningene møter når de kommer til oss, møtte han selvsagt også flyktningene selv og mange frivillige.
– Introduksjonsprogrammet slik det var organisert i 2018 førte til at personene jeg tilbragte tid med brukte all sin energi i klasserommet og på å lære norsk, mens de i mindre grad faktisk var i kontakt med de lokalsamfunnene de var tenkt å bli en del av, forteller Høibjerg.
Ulike løsninger på integrering
Høibjerg mener altså at integrering må være noe mer enn å komme seg gjennom introduksjonsprogrammet.
Forskeren viser til tall fra en holdningsundersøkelse fra IMDI hvor respondentene pekte på at staten fremfor privatpersoner har ansvaret for integreringen av flyktninger i Norge.
– Det kan tenkes at litt av utfordringen her er at det offentlige har tatt på seg et så sterkt ansvar for integreringen at vi føler at ansvaret vårt som privatpersoner kan ha blitt overført til det offentlige.
Når inn.nos skribent spør ham hva som er løsningen for å få til bedre integrering av flyktninger, svarer Højberg:
– Det finnes ikke EN løsning som kan kjøres inn over alt. Jeg tror heller ikke løsningen er mer offentlig innsats, men kanskje å få kommunisert at integrering er en sosial prosess og at den må løses på sosiale måter og med hjelp fra sivilsamfunnet.