Foto: Sturlason
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Ifølge tall fra Valgdirektoratet i midten av august har nøyaktig 149.106 personer allerede stemt ved årets stortingsvalg.
SSB-tall viser at 3,88 millioner av Norges befolkning kan stemme ved årets Stortingsvalg, hvorav 321.200 har innvandrerbakgrunn.
Samtidig har Oslo kommune gjennomført egne beregninger tallene og ser at langt færre forhåndsstemmer i steder som Søndre Nordstrand og Groruddalen.
Vanskeligere å nå ut til innvandrere
Byrådslederen Raymond Johansen er bekymringsfull over tallene, og oppfordrer folk i Oslos innvandrertette bydeler om å avgi sin stemme.
– Hver stemme teller. Å ikke stemme, er også å gi fra seg makt til å si ifra senere, er hans oppfordring.
Johansen tenker grunnene til mindre forhåndsstemming kan være ulike.
– Vår erfaring er blant annet at veldig mange stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn ikke følger med på norske medier. Under valgkampen i flerkulturelle bydeler har vi ofte fått høre fra folk om at de “ikke visste det var valg nå”. Et annet signal vi har fått høre er at folk ikke tror at deres stemme vil gjøre noe forskjell. En stor andel av Oslos innvandrerbefolkning kommer fra land med lav tillit til politikere og politiske prosesser som valg.
Viktigheten av å stemme
Johansen mener det er desto viktigere å kunne nå frem til befolkningen.
– Vi har lært av pandemien at det offentlige Norge bør strekke seg ekstra for å nå frem til grupper man har utfordringer med å nå frem til. Innvandrervelgere er også viktige å nå frem til, og her er det viktig å skape en bevissthet om viktigheten av å stemme.
– Hvordan skal man lettere nå frem til innvandrervelgere?
– Her har det vært særdeles viktig for Oslo Ap, og andre aktører å samarbeide med ressurspersoner og organisasjoner når det gjelder valginformasjon, som ved andre anledninger. Medier rettet mot innvandrere er også viktige som kanaler for denne type informasjon, i og med at en stor andel ikke følger med på norske mediekanaler. Medier rettet mot innvandrere og flerspråklige kanaler gjør at en del av velgerne får med hva som skjer i norsk politikk.
Et stadig økende antall kandidater til både stortingsvalg og kommunevalg med flerkulturell bakgrunn viser større politisk bevissthet, mener Johansen.
– Ved å ha flere politikere som man kan identifisere seg med skapes det også tilhørighet. Større representasjon blant folkevalgte kan forhåpentligvis gi mer stemmegivning. Får man flest mulig fra alle ulike samfunnsgrupper til å stemme, får vi en mer representativ stemmegivning.
