Foto: Enrique Saldivar/Flickr
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Nylig ble en familiefar i Drammen dømt til 20 måneder i fengsel, 16 av disse betinget, for grov vold mot barna og ektefellen. Kort tid etter sto nok en barneflokk i tingretten. Ni søsken forteller om skrik, slag og evig frykt for en far som lett lar seg irritere av bagateller.
Familiene er ikke opprinnelig norske, men har ulik etnisk og religiøs bakgrunn. Er det likevel kulturen til minoritetsfamilier som gjør at far eller mor slår, eller må vi lete andre steder for å forstå?
Ifølge en ny rapport om vold i minoritetsfamilier, så bør vi se på sistnevnte, mener Marianne Buen Sommerfeldt, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
– Selv om den offentlige debatten ofte setter søkelys på koblingen mellom minoritetsfamilier og vold i hjemmet, så ble det kulturelle og etniske mindre og mindre sentralt etterhvert som vi arbeidet med dette. Det er andre faktorer som fyller ut bildet, sier Buen Sommerfeldt til forskning.no.
Advarer mot raske konklusjoner
Kari Stenseng, rådgiver i Bufetat Buskerud, forteller at halvparten av akutthenvendelsene gjelder vold mot barn med minoritetsbakgrunn, nærmere bestemt cirka 30 per måned.
Også tallene fra de nordiske landene viser at barn med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for vold i hjemmet enn andre barn. Samtidig advarer forskerne bak rapporten mot for bastante konklusjoner.
Sommerfeldt argumenterer også sterkt for at kultur ikke er nok til å forklare at minoritetsbarn er mer utsatt for vold fra mor eller far.
– Kultur er ikke en tilstrekkelig forklaringsfaktor. Andre ting spiller en viktigere rolle, som familienes økonomi, sosiale forhold og innvandringshistorie, sier Sommerfeldt til forskning.no.
Les hele saken her.
