Foto: Flickr/Creative Commons
- Kvinne blir ikke siktet for undertøysprotest i Iran, ifølge myndighetene - 22.11.2024
- Forsvareren til Manshaus reagerer på tidsbruk - 21.11.2024
- Eksperter: Breivik er ikke psykisk syk - 21.11.2024
Da tvillingtårnene raste og sendte store askeskyer opp mot den blå himmelen i New York, og flammene slo ut av Pentagon-bygningen, var det ikke bare det amerikanske samfunnet som ble rystet.
Terroraksjonene utløste sjokk og sympati verden rundt. I den første tiden etterpå fikk USA sympati og støtteerklæringer, ikke bare fra sine mangeårige allierte, men også fra mange av sine innbitte motstandere, som Iran, Libya og Russland. Årsaken til den uvanlige støtten var trolig at terroraksjonen skilte seg klart fra andre, omfattende terrorhandlinger.
Selv tjue år senere vekker terrorangrepene sterke minner – både i og utenfor USA.
Det er fortsatt det dødeligste terrorangrepet i historien, men Wilson mener hendelsene 11. september for 20 år siden er helt unike også i forhold til andre omfattende terrorhandlinger.
– Rent teknisk sett var det en perfekt terroraksjon, sier han til det svenske nyhetsbyrået TT.
Terroristene kapret som kjent fire fly, hvorav to ble styrt inn i Twin Towers på Manhattan midt i megabyen New York. Et annet fly ble styrtet inn i selveste Pentagon utenfor Washington DC. Det fjerde krasjet i bakken i delstaten Pennsylvania – trolig etter at passasjerer om bord hadde gjort motstand.
Timothy Wilson fremhever seks faktorer som gjør terrorhandlingene 11. september 2001 unike:
88 prosent av dem som ble drept, befant seg i tvillingtårnene.
I tillegg døde til sammen 371 mennesker i flystyrtene og i angrepet mot Pentagon.
Han fremhever spesielt hendelsesrekken som gjorde at angrepet hadde det han motvillig kaller en høy «produksjonsverdi» for terroristene. Det vil si at angrepene på tvillingtårnene ble sendt på TV i sanntid mens millioner av mennesker satt gispende foran skjermene.
– Noe av det aller viktigste for terrorister er at så mange som mulig ser angrepene. Moralsk sett kan det ikke sammenlignes med reklame, men ønsket om å nå mange mennesker minner om en ekstrem form for reklame, sier Wilson.
Etter at nordtårnet var truffet ble selvfølgelig alle fotoapparater og filmkameraer i området rettet mot stedet. Så traff det andre flyet det sørlige tårnet.
– Det er sjelden man ser et terrorangrep foregå i sanntid, sier Wilson.
Alle kunne følge med på hendelsene fra det første tårnet ble truffet kl. 08.46 til begge tårnene kollapset.
– Det gjør hendelsen helt unik. For svært mange terrorhandlinger ser man bare bilder av ødeleggelsene etterpå, sier Wilson.
I årene 1958–1979 skjedde rundt 40 terroraksjoner mot fly over hele verden. I 1985 ble passasjerflyet Air India Flight 192 sprengt i lufta over Atlanterhavet og 329 mennesker døde. Dette var den dødeligste aksjonen innen luftfartsterrorisme fram til angrepene 11. september 2001.
I 1988 ble et passasjerfly over den skotske landsbyen Lockerbie utsatt for en terroraksjon. 270 mennesker fra 21 ulike land ble drept, inkludert 11 innbyggere i Lockerbie, som følge av at flyet ble sprengt i lufta.
Men aldri før hadde fly blitt kapret for å fly rett inn i høyhus i en by med flere millioner mennesker – i fredstid.
– Forsøk hadde blitt gjort før, og ideen var ikke ny, men ingen så det komme likevel. Det var mulig i teorien, men eksisterte ikke i folks fantasiverden, sier Wilson.
Bygningene World Trade Center, som var hjertet til USAs finansverden, og Pentagon, som var sentrum for amerikansk militærmakt, hadde svært høy symbolverdi.
– Det skaket oss dypt at slike bygninger kunne rase. Det ga en følelsen av total ustabilitet, at alt kunne skje – hvor som helst, sier Wilson.
Han mener at den eneste sammenligningen man kan gjøre når det gjelder et terrorangrep som forandret verden, er skytingen i Sarajevo i 1914. Den hendelsen utløste første verdenskrig.
I den første tiden etter terrorangrepene fikk altså USA sympati og enestående støtte ikke bare fra sine mangeårige allierte, men også fra mange av sine innbitte motstandere.
Men sympatibølgen og følelsen av samhold svant etter hvert.
Det amerikanske nyhetsbyrået AP beskriver at det ble økende splittelser i USA. Patriotismen, sinnet og mistenksomheten økte. Ordskiftet i politikken og i samfunnet for øvrig hardnet til.
Om USA hadde fått stor støtte internasjonalt for å gå til krig mot Afghanistan, forsvant enigheten da USA egenrådig invaderte Irak – etter det som etter hvert også viste seg å være usanne påstander om at Saddam Hussein skjulte masseødeleggelsesvåpen.
Dermed begynte de langvarige krigene, og uroen rullet gjennom Midtøsten. Tilliten til USAs lederskap ble svekket over store deler av verden – selv under de skiftende presidentskapene fra George W. Bush, Barack Obama og Donald Trump, skriver AP.
Millioner av mennesker i både USA og Europa er under konstant overvåking av sikkerhetskameraer. Privat kommunikasjon kan fanges opp av skjulte overvåkingsverktøy.
Regjeringskontorer er blitt festningsverk, flyplasser sikkerhetslabyrinter. Kritikere mener tiltakene ofte ikke står i forhold til trusselen.
De fleste av oss lever med direkte konsekvenser av hendelsene som skjedde for 20 år siden.
