- Får ikke jobb uten førerkort - 04.11.2002
- To år med nulltoleranse - 04.11.2002
- B-gjengen roet seg - 04.11.2002
– Det kan ikke være sånn at vi skal ringe dem og formidle jobber. De må sjøl vise initiativ og aktivt søke jobber. Disse gutta blir jo framstilt ganske “bøsige” i avisen, og en telefon fra en av oss til sosialkontor, A-etat og arbeidsgivere kan være det som skal til for at de ikke alltid skal få døra i trynet, sier statsadvokatene Erik Førde og Hans Jørgen
Bender.
Godkjent i retten
De har prosedert en rekke saker mot gjengene som av politi og presse kalles for A- og B-gjengen. Oppkalt etter forbokstavene til bilene de har en forkjærlighet for – Audi og BMW. Men aktor og tiltalte kan komme tett innpå hverandre etter mange lange uker sammen i retten. Derfor har politijuristenes engasjement i flere tilfeller strukket seg utenfor rettslokalene. Såframt guttene viser en oppriktig vilje til å endre sin livsførsel.
– Jeg har sagt: Vil du fortsette å være kjeltring, greit for meg, men da skal jeg fortsette å ta deg og ta deg og ta deg og ta deg, sier Bender:
– Men vil du bryte med kriminalitet og beviser utad at du har ønske om å leve et annet liv med lovlydige jobber, kan vi hjelpe deg å åpne noen dører og ta noen telefoner. Da vil du heller ikke få masse pes fra politiet hele tida. Men du må vekk fra den livsstilen du hadde. Du vil ikke greie å opprettholde den på normal lønn.
Plettfri vandel
Krav om vandelsattest i enkelte yrker blokkerer veien for at alle kan få den jobben de ønsker. En av de dømte etter Tøyendrapet, ga uttrykk for at han kunne tenke seg å bli brannmann. – Jeg forhørte seg om mulighetene, og fikk beskjed om at det yrket var umulig å komme inn i med et rulleblad, sier Bender. I et annet tilfelle tok statsadvokat Erik Førde en telefon til styreren på et pleiehjem han
kjente på vegne av et gjengmedlem som ønsket praksis.
– Jeg kunne på ingen måte garantere at han ville få jobben, og ga ham beskjed om at han måtte søke på vanlig måte. Det jeg kan si noe om til arbeidsgiver er at han har sont ferdig og har ingen uoppgjorte forhold – og gir oppriktig uttrykk for at han vil ha jobben.
Ikke lykkes
Flere personer i de såkalte gjengene har helt vanlige jobber og har hatt det lenge. Men de mest eksponerte etter Tøyen-drapet har så langt ikke lykkes med å få jobb, selv om de har forsøkt. En av dem sier:
– Jeg møter fortida mi hele tiden. For ett år siden hadde jeg jobb som assistentlærer på en skole. Jeg trivdes kjempegodt, men mistet jobben da navnet mitt ble nevnt i en avisartikkel. Siden har jeg søkt og søkt på jobber, men hører aldri noe fra arbeidsgiver. Han hadde håpet at
statsadvokatens initiativ var det som skulle til for å komme inn i et vanlig arbeidsliv i Norge og ser på utlandet som eneste løsning.
“Street smart”
Men statsadvokat Erik Førde har tro på at flere av guttene ville kunne gjort det godt i en vanlig jobb.
– Vi kan selvfølgelig ikke stille garanti for arbeidsgivere at dette er premiegutter som aldri vil komme for seint eller slurve. Men disse gutta er alt annet enn dumme. Litt smart må du jo være for å skaffe deg dødskule biler og gullkjeder. Men med den bagasjen de har med seg, starter de i motbakke. De må dyttes litt i vei og de vil trenge tett
oppfølging. Den jobben har vi ikke ressurser til, og det er heller ikke vår rolle. Men greier vi å bidra til å få dem inn i vanlig arbeidsliv ville vi gjort dem – og samfunnet en veldig stor tjeneste.
Opprinnelig publisert i Dagsavisen Lørdag 19.10.2002
