Foto: Kristian Fabrizio Mendoza
- Bruker kroppen som lerret - 11.07.2016
- ‒ Dreadlocks er en del av meg - 27.11.2015
- Superkreativ regissør - 19.07.2015
Utrop har besøkt butikker og skjønnhetssalonger i Oslo som selger produkter som særlig kjøpes av kvinner fra afrikanske land. Til sammen fant vi at butikkene selger rundt 15 ulike hudblekingsprodukter, hvorav minst 10 inneholder helseskadelige og/eller forbudte stoffer.
En av kremene som man kan få kjøpt her i Norge. som Utrop har sett nærmere på, inneholder blant annet flere syrer: Kojic Acid, Glycolic Acid og Citric Acid.
– I utgangspunktet er disse syrene tillatt i bruk i kosmetikk, men for å få ønsket effekt – bleking av hud, må konsentrasjon av tilsatte syrer være høy eller veldig høy. Dette innebærer også at skade påført bruker kan være svært alvorlig, sier Natalia Larsen i Mattilsynet.
Butikkeiere generelt vet at hudblekingsprodukter kan være helseskadelige, men de selger det allikevel.
Larsen forklarer at syrer har en etsende effekt på huden, mens hydrokinon og kvikksølv, som en del av kremene også inneholder, kan ødelegge hudens evne til å danne pigment, som er viktig for å hindre skadelig påvirking fra solens UV-stråler og blant annet forebygge hudkreft. For øvrig er stoffene kvikksølv og hydrokinon klassifisert som kreftfremkallende og mutagene (altså at de kan forårsake endringer i arvestoffet DNA, såkalte mutasjoner, red.anm).
– Langvarig bruk av kosmetikkprodukter med kvikksølvforbindelser og/eller hydrokinon kan føre til alvorlige helseskader, sier Larsen.
Slike produkter kan gi akutte allergireaksjoner, men også nyreskader etter langvarig bruk. Kvikksølvholdige produkter kan også føre til angst, depresjoner og nevrologiske lidelser med mer. Kvikksølv er svært giftig for både mennesker og miljø.
Krem inneholder syrer
Larsen har gått gjennom innholdet til en av de mange kremene som selges i Oslo, og det viser seg at:
– fem av de oppgitte stoffene enten ikke finnes i EU-kosmetikkdatabase, eller at navn på stoffene er feil, seks av ingrediensene i produktet er innført i vedlegg III i kosmetikkforskriften
– Kojic Acid, Glycolic Acid, Citric Acid er syrer som ofte brukes i hudblekingsmidler
Ifølge Larsen tilfredsstiller ikke kremen hun har sett på krav i gjeldende kosmetikkregelverk og er dermed ulovlig på markedet i Norge og EU.
– Det kom et nytt kosmetikkregelverk i juli i fjor. Det innebærer at Norge og EU har fått samme regelverk på kosmetikkområdet, sier Larsen.
Ifølge Larsen inneholder hudblekingskremen Mattilsynet har sett nærmere på flere stoffer med restriksjoner, samt flere syrer med ukjent innhold av mengde (prosent pr 100 g ferdig produkt) og i tillegg flere stoffer Mattilsynet ikke vet hva er. Restriksjoner i dette tilfelle innebærer at hvert enkelt stoff kan brukes i et produkt i begrenset mengde pr 100 g ferdig produkt, samt at det er påbudt med merking, forklarer Larsen.
– Det stilles en rekke krav til importører av kosmetikk og til produkter som importeres i EU og Norge, herunder krav til sikkerhetsdokumentasjon til hvert enkelt produkt, krav til å melde produkt importert fra land utenfor EU i CPNP-registeret med videre, sier Larsen.
– Skaperverket er vakkert
Olimata Jeng står bak Facebook-gruppen Norwegian Naturals. Hun sier hun kjenner mange som bleker huden sin, og at hun vet at hudblekingskremer selges i Norge.
– Bruken av sterke kjemikalier for å bleke huden innebærer stor risiko. Det er mange afrikanske og asiatiske kvinner som utsetter seg for fare for å se lysere ut.
Når hun har spurt hvorfor de gjør det, svarer kvinnene som oftest fordi det er finere med lys hud.
– Jeg syns det er trist at vi som ikke har hvit eller lys hud, ikke setter pris på den fargen vi har, sier Jeng. – Ikke bare er det farlig med hudbleking, men hvorfor skal den europeiske standarden for skjønnhet være standarden vi alle skal følge, spør Jeng oppgitt.
Tabu med hudbleking
Jeng tror at hudbleking er et tabulagt tema fordi det er farlig for huden, og fordi salg av slike midler er ulovlig i mange land.
– I mitt hode er det kanskje flaut å innrømme at man bleker for å få et mer europeisk utseende, sier Jeng.
– Butikkeiere generelt vet at hudblekingsprodukter kan være helseskadelige, men de selger det allikevel, sier Jeng.
Årsaken tror hun er at markedet for hudblekingskremer er stort og etterspørselen høy.
Jeng forteller at da hun bodde i Gambia, var kjøp og salg av hudblekingsprodukter ulovlig, men folk fikk kjøpt det allikevel.
– Personlig har jeg tatt valget og ikke bleket huden min fordi jeg er stolt av den hudfargen jeg har, forklarer Jeng.
Utrop spør Mattilsynet hva de kan gjøre for å stoppe import og salg av hudblekingsmidler i Norge.
– Det er ikke ubegrenset hvor mye vi kan gjøre på det området, men vi gjør vårt beste. Hvert år gjennomføres tilsyn i virksomheter som har/kan ha hudblekingsmidler, forteller Larsen.
– Her er det snakk om utsalgssteder og skjønnhetssalonger som drives av mennesker med innvandrerbakgrunn. I de aller flest tilfeller blir ikke emballasje til et kvikksølvholdig produkt merket med innhold av kvikksølv, derfor gjøres det iblant prøveuttak av hudblekingsmidler. Produkt der merking på produkt sier at en krem for eksempel har blekende effekt, og at den kan fjerne rynker, kviser, fregner også videre, er av spesiell interesse, sier Larsen.
Ved funn av produkt som ved analyse har påvist innhold av kvikksølv, beslaglegges varen og fjernes fra virksomhetens lokaler.
Importeres privat
Larsen sier at Mattilsynet aktivt samarbeider med Post- og Tollvesenet om å stoppe innførsel/import av skadelige produkter til Norge, men at det er mye arbeid som gjenstår.
– Import av hudblekingsmidler skjer på ulikt vis, noe som byr på en del utfordringer med blant annet å avdekke hvem som importerer slike produkter og hvordan.
Kilder Utrop har snakket med, forteller at privatpersoner frakter med seg produktene når de er på utenlandstur. Andre bestiller ulovlige produkter på nettet.
Det finnes informasjon om hudblekingsmidler og skadelig virkning ved bruk av slike produkter legges ut på Mattilsynets nettsider, samt på nettsider til Folkehelseinstituttet og på nettsiden erdetfarlig.no. Det gis veiledning i gjeldende regelverk og informasjon om hudblekingsmidler og deres skadevirkning til virksomheter under inspeksjon samt i brev som sendes til virksomhet i etterkant av tilsyn, sier Larsen.
– Det er viktig å gjøre bruker bevist på hva hudblekingsmidler er og hva en utsetter seg for ved bruk av slike produkter, sier Larsen.
Sette en stopper
Olimata Jeng tror at skremselskampanjer kan få folk til å slutte å kjøpe disse produktene. God informasjon om hvor skadelig dette kan være vil fungere som en tankevekker for unge mennesker som vurderer å starte med hudbleking, tror hun.
– Jeg husker fra da jeg var yngre at moren til en venninne av meg måtte opereres. Men på grunn av hudbleking hadde huden blitt så skadet at kirurgene ikke kunne sy henne sammen igjen, forklarer Jeng.
Slike tilfeller er noe vi alle kan lære fra. Vi må være stolte av hudfargen vår, slik at de kommende generasjoner tar avstand fra fenomenet hudbleking, understreker Jeng.
Må undersøke mer
Natalia Larsen i Mattilsynet vet ikke om kremen som Utrop har bedt henne undersøke, er helseskadelig. For å fastslå det må produktet analyseres, eller må det fremskaffes informasjon fra selve produsenten, forklarer hun.
Det finnes mange tilsvarende produkter i utsalgene i Oslo og andre steder i landet, ifølge Larsen. En del av produktene i den gruppa er enten feilmerket eller ikke merket i det hele tatt.
Slik Larsen ser det, er det flere problemer med at kremene selges i Norge.
– Mangel på kunnskaper hos bruker, bruker vet ikke om eventuelle konsekvenser ved bruk av hudblekingsmidler
– Det er vanskelig å komme ut med budskap til de relevante brukere fordi produktene selges i det skjulte.
– Det er vanskelig å gjøre noe med holdningene hos brukere av hudblekingsmidler, særlig i enkelte miljø.
– Importørene vet heller ikke hva hudblekingsmidler faktisk er og kjenner ikke konsekvensene ved bruk av produktene.
Konfronterte eierne
Utrop konfronterte eierne av forskjellige butikker om de har hudblekingskremer. Et par benektet å ha de i butikken, mens den tredje sa de hadde det og mente de var lovlige. Da vi spurte hvorfor de hadde syreinnhold fikk vi følgende svar:
FAKTA:
Hudfargen vår bestemmes av hvor mye melanin kroppen inneholder. Jo mer melanin vi har, desto mørkere er man. Hudblekingskremer og solarium kan endre produksjonen av stoffet melanin. Men disse metodene kan også føre til blant annet hudkreft og tynnere hud.
I hudblekingsmidler brukes ulike stoffer som eks. steroider, formaldehyd, bly og ftalater. Men oftest brukt er kvikksølv, hydrokinon og sterke syrer.
