Foto: Are Vogt Moum
I 1990 hadde barnevernet i overkant av 25 000 barn i sine registre. I 2010 var tallet steget til nesten 48 000. Det viser en rapport som ble fremlagt i går. Andelen barn med minoritetsbakgrunn steg også kraftig i perioden, fra 24 til 38 prosent.
En urovekkende stor andel barn flyttes mellom ulike tiltak og institusjoner flere ganger. I rapporten kartlegges hele 24 ulike «plasseringsalternativer» og kombinasjoner av alternativer. Og 22 prosent hadde opplevd svært ustabile forhold i de institusjonene eller tilbudene de var tilknyttet.
Bra med kunnskap
Cecilia Dinardi er utdannet jurist og har jobbet med barnevernssaker både i advokatgjerningen og som ansatt i ulike organisasjoner. Hun mener den nye rapporten, som er utarbeidet av forskningsinstituttet NOVA, gir et mer solid grunnlag enn man har hatt tidligere for å se på hva som kan gjøres for å gi barnevernsbarn bedre muligheter, for eksempel når det gjelder å skaffe seg utdanning og jobb når de blir voksne.
– Vi ser at vi fremdeles har en vei å gå. Det er mange barnevernsbarn som utsettes for utilsiktet flytting og betydelig ustabilitet i den perioden de mottar hjelp fra barnevernet, som kan være en periode som strekker seg over mange år. Forsker Elisabeth Backe-Hansen i NOVA mener dette kan betegnes som en systemfeil. Det er absolutt noe vi må ta på alvor. Det er også alvorlig når vi vet at en del barnevernsbarn ikke får riktige tiltak fra starten av, sier Dinardi.
– Må se på det som skjer i barnevernet
Hun minner om at det er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) som er viktigste pådriver for å få ta tak i de systemfeilene og utfordringene som rapporten fra NOVA har fått fram. Dette er en meget interessant rapport, mener hun.
Hun håper at det nå blir et skarpere fokus hva som skjer innad i barnevernsystemet.
– Rapportens funn egner seg godt som utgangspunkt for å forske videre på hva som fungerer og hva som ikke gjør det, sier Dinardi.
Mari Trommald, som er direktør i Bufdir, bekrefter overfor Utrop at Bufdir vil bruke kunnskapen i rapporten. Hun påpeker at det å sikre at barna får en god voksenkarriere er et stort ansvarsområde for barnevernet.
– Når barnevernet og andre tjenester klarer å hjelpe og inntre i foreldrerollen i barnas liv, lykkes barna i større grad og klarer overgangen til voksenlivet raskere. Vi vet at å mestre og gjennomføre skolen er viktig for hvordan det går senere i livet. At knapt en av fire gjennomfører videregående skole er en samfunnsutfordring vi arbeider med å løse. Vi vet at mange har et større potensiale enn det resultatene deres tilsier. Vi har med andre ord både en sterk motivasjon for å bedre barnas skoleresultater og vi har mulighet til å gjøre det. Vi har allerede satt i gang en omfattende satsning for å styrke barnevernsbarnas skolegang. Målet er at barna i barnevernet skal gjøre det like godt som andre barn, sier Trommald i en uttalelse på epost.
Bedre etter hvert
Selv om tallene i NOVAs rapport gir grunn til bekymring, er det også visse lyspunkter. Det ser ut til å gå bedre og bedre med barnevernsbarn når de blir voksne. Det vet forskerne fordi de har sett på ulike årskull over tid og hvordan det går med dem når de blir voksne, for eksempel når det gjelder utdanning, arbeid og avhengighet av sosialhjelp.
Den forbedringen man ser i senere årskull kan tyde på at barnevernet gjør noe riktig, mener forsker Backe-Hansen, som var en av forskerne som la fram rapporten på Litteraturhuset i Oslo i går. Under sitt foredrag understreket hun imidlertid at forskerne i denne rapporten først og fremst gir en beskrivelse av utviklingen over de siste 20-25 årene, men at de ikke har satt seg fore å forklare hvorfor endringer har skjedd. Her må det ytterligere forskning til, påpekte hun.
