Foto: stortinget.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Stortingspresident Olemic Thommessen (H) og presidenten i Europarådets parlamentarikerforsamling, Anne Brasseur, støtter begge forslaget om å gjøre 22. juli til en europeisk dag for ofrene for hatkriminalitet.
– Hatprat og hatkriminalitet er en trussel mot demokratiet. Som ledere av folkevalgte forsamlinger har vi som parlamentspresidenter et særlig ansvar for å ta til motmæle mot diskriminerende ytringer og for å bekjempe hatkriminalitet, sier stortingspresident Olemic Thommessen til stortinget.no.
Blir forslaget vedtatt kan en europeisk dag for ofre av hatkriminalitet 22. juli bli en realitet i alle Europarådets 47 medlemsland fra neste sommer.
Symbolverdi
I anledning Brasseurs Norgesbesøk fikk hun møte flere av ildsjelene bak den Europeiske bevegelsen mot hatprat, eller No Hate Speech Movement. Eirik Rise, fra den norske kampanjekomiteen stopphatprat.no sier til utrop.no at datovalget har en spesiell og sterk symbolverdi.
Hvorfor er det viktig at nettopp 22. juli gjøres til denne type merkedag?
– 22. juli, som er dagen for Anders Behring Breiviks terrorhandlinger på Regjeringskvartalet og Utøya, synliggjør de ytterste konsekvensene for hat, hatytringer og intoleranse. Vi som står bak initiativet bestemte oss for nettopp 22. juli for å understreke dette. Vi gjør dette for å minnes de som har blitt rammet av hatkriminalitet, nettopp som følge av hatprat.
Rise og hans støttespillere krever at kampen mot hatytringer skal bli en felleseuropeisk innsats.
– Hatretorikk finner sted på tvers av landegrensene og er et Europeisk problem. er grenseløs. Vi må lære av det som skjedde 22. juli, vi måskape bevissthet om konsekvensene og forebygge hat og ekstremisme komme med forebyggende løsninger. Vi har alle et ansvar og hele samfunnet må stå sammen for det samfunnet vi vil ha. Både du og jeg og myndighetene har et ansvar.
Skal være tverrpolitisk
Siden 2012 har dette grasrotinitiativet holdt det gående. Og representanter fra alle demokratiske krefter i det norske politiske landskapet har vært med på dugnaden.
– Her har det viktig å gjøre en innsats på tvers av partigrensene. Ingen tjener på hatytringer, fremhever Rise.
Når Europarådet kommer på besøk så gir det et signal om at denne kampen legitimeres fra høyeste hold, legger Rise til.
– Jeg ser på dette som svært viktig, særlig i en tid hvor ytterliggående idelogier er i vekst i Europa og ellers internasjonalt.
Avventende, men håpefull
Styreleder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, Trond Blattmann, sier til utrop.no at samtalen med Brasseur var “svært givende”.
Blattmann sier seg håpefull til at prosessen kan gå videre i en avgjørende fase.
– Signalene vi har fått fra Stortinget er positive. Saken går nå videre til alle de andre nasjonalforsamlingene i EU-landene. Går kampanjen igjennom er det strålende og en stor seier for et grasrotinitiativ. Hatkriminalitet er like forferdelig, uansett hvem som rammes, sier Blattmann til utrop.no.
