Foto: Arkiv
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Slik begrunnet hun sin beslutning om å trekke seg fra det offentlig ordskiftet etter å ha fått det hun kalte for “konkrete og voldelige trusler”.
Et panel bestående av Ishaq, og andre Fritt Ord-prisvinnere som Anne Sender, Per Fugelli, Anders Sømme Hammer, Abid Raja og Nina Karin Monsen drøftet ytringsfrihetens vilkår og personlige omkostninger.
Ishaq fikk støtte av Venstre-politiker Raja.
– En må føle sin debatt som et kall, en oppgave og en plikt, og ikke gi opp med det første.
– Jeg tror dette har å gjøre med at mange selv ikke har opplevd å være målskive for det hatet som finnes ute, og som kommer i anonym form, i krenkende bilder, tegninger og skriblerier. Når man først vil være med i et offentlig temaskifte så er ikke dette man ønsker å seile opp med, og da kan det være greit å trekke seg litt unna og ta en pust i bakken, sa Raja til de fremmøtte på Auditoriet Wergelands Hus på Eidsvoll.
Lynavledere
Raja ser på de store offentlige debattantene som “lynavledere”.
– Ofte er det de som står i førstelinja og tar imot alt som kommer deres vei, mens andre kan være mer i skyggen og jobbe for endringer uten å få de store overskriftene. Noen blir uansett nødt til å gå inn i det store havgapet der andre ikke tør.
Nina Karin Monsen, filosof, forfatter og statsstipendiat, påpekte at reaksjoner, både negative som positive kan vise hvor viktig en sak er i et samfunn.
– En må føle sin debatt som et kall, en oppgave og en plikt, og ikke gi opp med det første. Hvis man føler at man har folk på sin side, som selv ikke tør å uttrykke seg så er det jo helt klart givende.
Forskjellen mellom fornærmelse og krenkelse
Tidligere forstander for Det mosaiske trossamfunn i Oslo, og samfunnsdebattant Anne Sender, snakket om sitt utspill om “at det er greit å bli fornæmet i det offentlige ordskiftet”.
– Her må vi understreke forskjellen på å føle seg fornærmet av det en annen sier, og det å få menneskeverdet krenket. At “du som person er ikke like mye verdt som meg og at din mening ikke er like mye verdt som min”.
– Å krangle og diskutere om for eksempel religion skal vi kunne tåle. Men når man avfeier det den andre sier som ikke-verdt, på bakgrunn av religiøs tilhørighet, så blir det noe helt annet. Her må vi svare hverandre på en ordentlig måte og vise ytringsansvar, la Sender til.
