- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Organisasjonen Hope for Justice er en av aktørene som jobber aktivt for å gjøre slutt på moderne slaveri ved å forebygge utnyttelse, redde ofre, rehabilitere liv og reformere samfunn.
Ida Ryen har lang fartstid i politiet og vært spesielt opptatt av menneskehandel. I februar i år begynte hun som avdelingsleder for operativt arbeid i Hope for Justice Norge, med kontor i Oslo.
– Jeg vil gjerne være med å utgjøre en forskjell for utsatte grupper. På verdensbasis er det estimert at 40,3 millioner lever i slaveri, og selv om estimatet er 9000 i Norge, vet ingen hvor stort tallet egentlig er. Det er en skjult kriminalitet som finnes i alt fra sex-industrien til bygg og anlegg, restaurant- og renholdsbransjen, sier Ida Ryen til vvsaktuelt.no.
Lavere lønn
For første gang er det laget en landsomfattende undersøkelse av situasjonen for bosatte arbeidsinnvandrere i Norge. Det er de to største gruppene – polakker og litauere – som er omfattet av Fafos spørreundersøkelse.
Til sammen er 165 000 innbyggere fra Polen og Litauen bosatt her i landet, og i undersøkelsen er 1000 av dem spurt om deres lønns- og arbeidsvilkår, boforhold, norskkunnskaper og framtidsplaner.
Et av funnene viser at 37 prosent av arbeidstakerne fra Polen og 24 prosent av de litauiske innenfor bygg og anlegg mener at de tjener mindre enn en norsk person i samme jobb.
– Også de med inntekt under 300 000 kroner i året føler seg i større grad lønnsdiskriminert enn totalen, som viser at 26 prosent av de polske og 15 prosent av de litauiske mener at de tjener mindre enn en norsk person i samme jobb, viser rapporten.
Utnyttes grovt
Ida Alexandra Ryen i Hope for Justice kjenner seg igjen i at veldig mange arbeidsinnvandrere blir utnyttet.
Overfor Utrop uttalte hun tidligere i år ved rapportlanseringen:
– Vår erfaring er at de som er utsatt for moderne slaveri, er mennesker som blir grovt utnyttet fra de kommer til Norge. Da er det å ikke kunne språket, at de ikke kjenner det norske systemet eller hvilke rettigheter de har og derfor i stor grad er avhengig av sin arbeidsgiver, faktorer som gjør dem veldig sårbare for å bli utnyttet.