Hele 43 prosent av ansatte innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, resten av Oseania eller Europa utenom EØS-området var overkvalifiserte. For befolkningen ellers var andelen overkvalifiserte 11 prosent.
Dette kommer fram i en ny rapport fra SSB som analyserer overkvalifisering blant innvadrere med høyere utdanning. Overkvalifisering omfatter personer som har fullført høyskole- og universitetsutdanning, men utøver yrker som ikke krever høyere utdanning i perioden 2007-2012.
Bildet blir annerledes når man ser på innvandrere som var under 16 år da de kom til Norge. Disse vil jevnt over ha fullført det meste av utdanningen i Norge og ha gode norskkunnskaper. Andelen overkvalifiserte blant disse var 20 prosent, men fremdeles dobbelt så mye som for befolkningen for øvrig.
At en person er overkvalifisert, kan ha mange årsaker. Arbeidsgivere kan legge vekt på andre forhold enn bare formelt utdanningsnivå ved ansettelser, for eksempel språkkunnskaper. Dessuten velger noen selv en jobb som normalt ikke krever høyere utdanning. For eksempel kan arbeidstageren ha ønske om ett bestemt bosted der tilbudet av jobber er begrenset.
Det kan også variere hvor relevant en utdanning fra ett land vil være i et annet. Et nærliggende eksempel er jusstudier som kan være mindre relevante i et annet land, selv om de er på et høyt nivå i opprinnelseslandet.
Diskriminering er del av årsaken
Diskriminering i ansettelsesprosesser utgjør et substansielt hinder for tilgangen til arbeidslivet for personer med etnisk minoritetsbakgrunn, viste en forskning gjennomført av Institutt for Samfunnsforskning.
– Sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med om lag 25 prosent dersom søkeren har et utenlandsk klingende navn sammenlignet med identisk kvalifiserte søkere med majoritetsbakgrunn, i følge forsker Jon Rogstad.
Klikk her for laste ned rapporten.
