Kritisk til at Breiviks fascisme spres

Jens Breivik, faren til terrordømte Anders Behring Breivik har skrevet bok med tittelen «Min skyld? En fars historie». I boka som lanseres i dag er et brev skrevet av Breivik gjengitt i sin helhet. 

Massedrapsmannen innleder brevet, som er datert 11. februar 2014, med å si at han frasier seg farens arv i et fremtidig arveoppgjør. Han skriver også at det er det første brevet han sender, og sannsynligvis det siste.

“Vi vet imidlertid begge at du er og forblir en person som er så langt fra nasjonalisme som det er mulig å komme. Reaksjonene dine tyder på at du er en utrolig feig og svak person, eller at du faktisk er en lojal tilhenger av den sosialdemokratiske og/eller liberalistiske ideologi” skriver Anders Behring Breivik, ifølge VG, som har fått innsyn i deler av innholdet i brevet.

Kritisk
– Jeg er selvsagt kritisk til at et langt brev fra Behring Breivik gjengis i sin helthet i en bok uten tilstrekkelig kritisk distanse. For det er et problem at denne mannens ekstreme meninger spres. Vi vet at disse meningene avler hat og kan føre til ekstreme handlinger, mener islam- og ekstremismeforsker Lars Gule til Utrop. 

Skal man ikke da kunne gjengi hva mannen skriver og mener?

– Jo, man skal kunne referer og nei, vi skal ikke legge lokk på. Men det er forskjell på å legge lokk på noe og å referere som en nyhetssak. Uten at refereringen blir et ukritisk frislipp av propaganda, påpeker Gule.

For det er nettopp det Breivik anklager faren for ikke å gjøre. At faren burde «benyttet de sjeldne propagandamulighetene» han ble gitt ved å bo i Frankrike i etterkant av 22. juli. 

Brevet kan derfor være utformet i den hensikt å få fram facistiske synspunkter fordi han skjønte at brevet mest sannsynlig kom til å bli offentliggjort. 

Les også: Talerør for ekstreme? (Journalisten.no)