Foto: flickr.com
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
– Iblant blir jeg temmelig sjokkert over hvordan misjonsvenner, som i mange tiår har jobbet for misjon blant mennesker i andre land, oppfører seg når de her hjemme møter mennesker med utenlandsk bakgrunn, sier Høidahl til Vårt Land.
Et av de vanlige spørsmålene som stilles på kirkekaffen til en som ikke er etnisk norsk er: “Når skal du reise hjem?”.
– Spørsmålet er nok ikke vondt ment, men det signaliserer at man tenker at vedkommende “ikke hører hjemme her i landet”.
Utfordring å bli kjent med folk
Hvordan er den negative holdningen til innvandrerne?
– For eksempel når misjonsvenner i kirkebenken blir skeptiske og usikre på mannen eller kvinnen som sitter ved deres side: Vesken flyttes til motsatt side enn der innvandreren sitter – for sikkerhets skyld.
Victor Calvert kom inn i norsk kirkeliv fra Sør-Afrika for noen år siden.
– Å bli kjent med folk var utfordrende. Jeg var i en menighet der jeg ikke kjente noen, da ble jeg bare værende to eller tre ganger, før jeg gikk. Du føler at du står utenfor – en passiv tilskuer til det som skjer, sier han til Vårt Land.
Preges av fiendebilder
Er holdningene til asylsøkere, flyktninger og innvandrere annerledes blant aktive kristne enn blant nordmenn flest?
– Kristne burde være annerledes, men jeg tror jevnt over de fleste kristne gjør det samme som folk flest. Som kristne bør vi ta på alvor Bibelens oppfordring om å ta vel imot innflytterne, og å tale vel om dem, i stedet for enkelt å hevde at de kommer hit for å utnytte velferdsordningene i Norge.
Noen nordmenn er preget av fiendebildene som er laget av militante og ekstreme islamister.
– Flesteparten av muslimer er selvsagt vennlige, hyggelige mennesker som ønsker det beste for seg selv og sine medmennesker, påpeker Høidahl.
