To av tre av de som bodde på krisesenter i fjor hadde innvandrerbakgrunn, viser statistikk som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet publiserer denne måneden.
De siste ti årene har andelen immigrantkvinner økt fra 45 til 66 prosent. Det er Aftenposten som rapporterer om tallene.
Solveig Vatnar har tatt doktorgrad på kvinner som er utsatt for vold av partneren, og intervjuet 157 kvinner som har søkt hjelp fra familievernkontor, politi eller krisesenter. Hun mener at innvandrerkvinnene oftere trenger et sted å bo – og at det er derfor det er flere av dem på krisesenteret.
– I tillegg til å gi beskyttelse, er en viktig del av krisesentrene et botilbud. Flere av de norske kvinnene hadde mulighet til å skaffe seg et annet sted å bo enn innvandrerkvinnene, forklarer hun til Aftenposten..
– Bedre oppfølging må på plass
Én av fem av beboerne på norske krisesentre er gjengangere, og lederen for Oslo krisesenter, Inger-Lise W. Larsen etterlyser overfor Aftenposten bedre oppfølging av kvinnene etter at de har flyttet fra krisesentrene.
Noen kvinner reiser tilbake til partneren nettopp fordi de ikke klarer seg alene og presset hjemmefra er stort. Dette gjelder særlig immigrantkvinner.
Byråd for helse- og sosiale tjenester, Øystein Eriksen Søreide (H) er enig i at oppfølgingen må bli bedre.
– Jeg vil være forsiktig med å si at oppfølgingen har vært god nok for kvinner som er utsatt for vold. Derfor foreslår vi flere tiltak i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som skal behandles nå i høst, sier Eriksen Søreide.