Studien inkluderte de fem største innvandrergruppene i 2008 – Polen, Sverige, Tyskland, Pakistan og Irak.
– Det er viktig å påpeke at denne studien kun ser på bruk av fastlegen for psykiske helseplager og ikke på nivået av psykiske plager, sier studiens hovedforfatter Melanie Straiton.
Forskerne koblet data fra Folkeregisteret og Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) for 2008 og sammenlignet sannsynligheten for at to grupper – innvandrere og personer født i Norge av to norskfødte foreldre – hadde brukt fastlegen og legevakt til en psykologisk diagnose.
- Omtrent 9,9 prosent av innvandrere hadde oppsøkt fastlege for minst én psykologisk diagnose. For den andre gruppen var tallet 12,1 prosent.
- Etter å ha tatt hensyn til sosiodemografiske variablene, hadde alle innvandrergruppene lavere sannsynlighet for å oppsøke lege for psykiske plager, sammenlignet med den andre gruppen. Unntaket var irakiske menn.
- Jo lenger innvandrere hadde opphold seg i Norge, jo større var sannsynligheten for at de hadde oppsøkt lege for psykiske plager.
- Som forventet hadde en større andel flyktninger vært hos fastlegen for psykiske plager enn de som hadde kommet pga. familiegjenforening.
Det er mange i befolkningen som ikke oppsøker fastlegen når de opplever psykiske problemer og det kan tenkes at andelen er større blant innvandrere. Dette kan blant annet skyldes språkbarrierer, mangelfull kunnskap om helsetjenesten i Norge, eller stigma rundt psykiske lidelser i sin egen kultur.
Studien er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen, og er den første norske studien som har sett på innvandreres bruk av fastlegen for psykiske helse plager på landsbasis.
