Foto: Are Vogt Moum
Tenk deg følgende scenario: Du setter deg inn bak rattet, kjører forsiktig og etter alle gjeldende trafikkregler, kommer fram til bestemmelsesstedet ditt, parkerer bilen og går ut. Har du gjort noe kriminelt? De fleste vil svare nei.
Men slik er ikke situasjonen for hiv-positive, mener Matthew Weait. Han er professor i jus ved Birkbeck College ved University of London.
– For hiv-positive i Norge er situasjonen den at de blir ansett som kriminelle bare de setter seg i bilen. Men vanligvis straffer vi jo bare personer som bryter trafikkreglene, ikke bilførere generelt.
Liten smittefare
Det Weait henviser til, er den norske straffelovens paragraf 155. Den gjør det i praksis kriminelt for hiv-positive å ha ubeskyttet sex. Det er nemlig forbudt å utsette andre for smitte selv når personen du har sex med, er klar over risikoen. Jusprofessor Aslak Syse ledet et utvalg som i 2012 gikk inn for nedkriminalisering av hiv-positive, men altså ikke en full avkriminalisering. I tillegg til ubeskyttet sex med en samtykkende partner er en rekke andre handlinger som anses å føre til risiko for smitte i dag straffbare for hiv-positive og kan straffes med opp til seks års fengsel.
– Her er det veldig viktig å huske at personer som mottar medisinsk forsvarlig behandlig, har en risiko for å smitte andre som nærmer seg null. I Norge har man med andre ord krimininalisert noe som er så å si risikofritt.
Ledende medisinske eksperter i Norge og Sverige bekrefter jusprofessor Weaits påstand. Forrige uke ble det holdt et seminar på Ullevål sykehus der professor Jan Albert fra Karloniska Insitituttet i Stockholm og Dr. med. Dag Kvale tok for seg det siste innen forskningen. Albert gikk så langt som å si at smitterisikoen kan være null når en hiv-positiv går på de mest moderne medisiner, noe som er tilfellet for de fleste pasienter i Norge og Sverige.
Fortsatt spredning
På tross av dagens gode behandlingsmåter øker antallet hiv-smittede i Norge. En del skyldes ubeskyttet sex mellom menn, og en del skyldes at enkelte nyankomne innvandrere og flyktninger ikke vet at de har viruset.
– For disse utsatte gruppene er kriminalisering ikke hensiktsmessig. Jeg vil nødig legge meg opp i andre lands prosesser for lovgiving, men som utenforstående observatør registrerer jeg at Norge ikke følger opp det som i dag er ansett som vår beste kunnskap. Styrking av andre tiltak enn kriminalisering, som forbedret informering om risikofaktorer og måten hiv smitter på, vil sannsynligvis føre til langt bedre resultater. Faktisk er det funn som tyder på at når man kriminaliserer, avskrekker man sårbare grupper fra å teste seg, sier professor Weait.
– Lett å kriminalisere utsatte grupper
Weait er overrasket over at Norge har beholdt paragrafen som kriminaliserer hiv-positive så lenge. Allerede i 2008 tilspisset debatten seg i Norge, men loven er ennå ikke endret, seks år senere. Allerede den gang konkluderte land som Sverige, Danmark, England og Nederland med at man hadde nok kunnskap til å si at kriminalisering mest sannsynlig virker mot sin hensikt. Professoren påpeker at de fleste land har en lovgivning som er langt mer progressiv enn den norske, unntakene er Sverige og en del andre nordeuropeiske land.
– Jeg tror dette kan ha sammenheng med tre ting: For det første at det er ganske få smittede i Norge. Loven kriminaliserer derfor et lavt antall individer. Men tenk deg hva en slik lov ville ført til i enkelte land i Afrika! Du ville kriminalisert store deler av befolkningen. Interessant nok anbefaler ikke Norge kriminalisering når de driver bistandsarbeid i land i Afrika der hiv er utbredt. For det andre henger nok kriminalseringen sammen med at det er marginaliserte grupper som er de mest smitteutsatte, nemlig menn som har sex med menn og ulike grupper immigranter. For det tredje er Norge et samfunn med eksepsjonelt høy tillit mellom individer og mellom individer og staten. Det gjør dere slik jeg ser det mer tilbøyelige til å straffe tillitsbrudd. Smittoverføring betraktes av mange som et grovt tillitsbrudd.
FN anbefaler avkriminalisering
Weait får støtte, i alle fall når det gjelder avkriminalisering, av Patrick Eba, som er rådgiver for menneskerettigheter og lovgivning i FN-organisasjonen UNAIDS. Han minner om at FN anbefaler alle sine medlemsland avkriminalisering av hiv-positive.
Norge er et land som fungerer som et eksempel for hele verden når det gjelder menneskerettigheter, og har dermed et ekstra stort ansvar i denne saken, mener Eba.
– Det er viktig at Norge ikke sakker ytterligere akterut når det gjelder bekjempelsen av hiv og aids. FN ønsker at alle medlemsland skal følge våre anbefalinger på dette feltet. Vi har god kunnskap om både de medisinske, sosiale og juridiske sidene ved hiv-bekjempelse per i dag, og Norge tar dessverre ikke hensyn til denne kunnskapen når det gjelder kriminalisering, sier Eba.
