Foto: Scanstockphoto
- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
Eldrebølgen gjør at mange utfordringer kommer samtidig, og at man må finne både kortsiktige og langsiktige løsninger, mener Trivillino, som selv kom til Norge i 1972 for å lære om norsk språk og historie.
– Nå har en stor del av førstegenerasjonen kommet i pensjonsalderen. Mange har hatt et langt yrkesliv i manuelle yrker og andre yrker med lav status, noe vi vet gir ekstra fysisk belastning og stress. Det gjør at de sliter med sterkere plager enn andre eldre. I tillegg har mange måttet hanskes med savn etter familien i hjemlandet, kaldere klima og så videre.
Hva er det som må til for at eldresenterne å møte disse nye utfordringene?
– Vi må utdanne flere flerspråklige helsearbeidere, og da spesielt til hjemmetjenesten og eldresentrene. Rådet for innvandrerorganisasjoner flere ganger foreslått for politikerne at det skal være et sterkt innslag av frivillige som supplerer.
Hvilke språk ser du for deg som aktuelle?
– I første omgang vil det være språk som engelsk, urdu, arabisk og spansk, siden det er mange fra disse språkgruppene som har bodd lenge i Norge, fremhever Trivillino.
– Ved Alzheimer og andre typer demens vil man blant annet miste det norske språket som man har lært seg som voksen, og gå tilbake til førstespråket. Vi blir etterhvert nødt til å ha flere ansatte, og kanskje hele avdelinger, som bør kunne et spesifikt språk.
Økonomi og språk
Statistisk sett tjener minoriteter mindre enn etniske nordmenn, og lav inntekt er noe som gjør folk mer utsatte for helseproblemer generelt.
– Fattigdom skaper et dårligere helsegrunnlag og feilernæring. En stor andel av eldre ikke-vestlige vil slite med høyere forekost av type-II-diabetes som blant annet øker risikoen for ulike former for demens. Denne typen sammensatte problemer er noe helsevesenet må planlegge godt for å kunne møte.
– Allerede et faktum
Kultur- og kommunikasjonsforviklinger er allerede et faktum på norske eldrehjem, sykehjem og sykehus. Det forteller informasjonssjef i Seniorsaken, Christin Engelstad.
– Vi ser et stort problem med at mange helsefagarbeidere og pasienter eller brukere, ikke forstår hverandre. Vi ser på språkopplæring som et arbeidsgiveransvar. Alt helsepersonell med brukerkontakt må få norskopplæring. Vi må også utnytte den ressursen vi har i alle som snakker andre aktuelle språkene. Vi blir nødt til å stå på i årene som kommer, og Seniorsaken stiller seg selvfølgelig positivt til flerspråklighet i eldresentrene og alle andre omsorgsinstitusjoner, sier informasjonssjefen.
Engelstad legger dessuten til at også kjønn spiller inn.
– Vi ser at mange av dem som vil ha pleie- og omsorgsbehov i årene som kommer, blir kvinnene i den opprinnelige gruppen arbeidsinnvandrere, for eksempel norsk-pakistanere. Her har vi mange med svært begrensede norskkunnskaper, og som vil bli nødt til å få språklig hjelp for ikke å bli helt overlatt til seg selv.
Etterspørsel etter flerspråklighet
I forslaget fra RiO blir frivillige medhjelpere som supplerer de helseansatte nevnt. Hva er Seniorsakens syn her?
– Uten frivillighet stopper Norge. Både pårørende og frivillige drifter store deler av eldreomsorgen her i landet. Jeg tenker med den omsorgen som vises blant innvandrerfamlier, så er det stort potensiale for å inkludere flere av disse.
Naveed Ahsan tok nylig imot prisen “Årets hederssenior 2014” på vegne av sin far, seniorforkjemper og ildsjel Aslam Ahsan. Utrop tok en prat med ham i forbindelse med utdelingen. Han ser en sterk etterspørsel etter flerspråklige pleiere.
– Når vi får så mange eldre fra ulike kulturer så er vi nødt som samfunn til å ta et tak og gi folk tilbudet de har krav på. Vi blir nødt til å ta mer hensyn til de som kommer utenfra, poengterer han.
BAKGRUNN
Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger vil folketallet fortsette å stige jevnt til 5,4 millioner i 2030 og 5,8 millioner i 2050. Antall personer 80 år og eldre kan komme til å øke fra 190.000 i 2000 til nesten 320.000 i 2030 og over 500.000 i 2050.
Gjennomsnittsalderen øker for alle innvandrergrupper, fordi det blir et økende antall innvandrere som har bodd lenge i Norge. I 2036 vil over 150.000 være innvandrere over 67 år, mens over 1.000.000 tilsammen vil ha innvandringsbakgrunn i samme tidsperiode (se vedlagt statistikk).
Noen av de andre store utfordringene eldreomsorgen står overfor handler om:
* Ritualer: for eksempel ulike skikker for begravelser.
* Mat: både matvaner og religiøse skikker, som for eksempel halal-mat.
* Bemanning: ofte oppleves det som vanskelig for mange å få daglig pleie av ansatte av det andre kjønn.
* Etikk: pårørende som ikke ønsker at legene snakker åpent med pasientene om deres helse, noe som strider mot norsk legeetikk.
(Kilde: Vårt Land, SSB)
