Foto: Ingrid Brandal Myklebust
En frivillig sektor som stadig inkluderer er i samsvar med effektiv integreringspolitikk, var blant konklusjonene ulike organisasjoner kom sammen med barne- inkluderings- og likestillingsministeren Solveig Horne (Frp).
Journalist i Utrop
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Onsdag møttes representanter for åtte ulike organisasjoner statsråd Solveig Horne (Frp). Temaet var bidraget fra frivillige i arbeidet med bosetting, introduksjonsprogram og deltakelse i lokalsamfunnet.
Janne Raanes, leder for Redd Barnas Norgesprogram, fortalte om innsatsen deres for blant annet enslig mindreårige og nyankomne flyktninger.
– Vi ser på integrering i et bredere perspektiv. Redd Barna har samarbeidsavtaler med ti kommuner, hvor hver kommune støtter en frivilligkoordinator, som igjen selv tar seg av familiene. Vår erfaring er at det er en god måte å jobbe på. Å gi folk muligheten til å delta til den gjennomorganiserte fritiden skaper tilhørig, særlig med tanke på at et slikt konsept ofte ikke i finnes i mange av disse flyktningefamiliers kulturer.
Frivillighetens iverksettelseskraft
Skal man lykkes med å endre ting i samfunnet, så er frivilligheten, og dens ideer og iverksettelseskraft ofte en viktig faktor, var tonen fra Jan Monsbakken, fungerende generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.
– Inkluderende samfunn bygges nedenfra, gjennom utveksling og møter mellom ulike folk. Her er det viktig at kommunene og regjeringen har en aktiv integreringspolitikk som lar seg kombinere med en sterk frivilligsektor. Et godt eksempel kan være i økende grad tilrettelegge frivilligheten i forhold til integreringspolitikken, gjerne gjennom en mer åpen fordeling av ressursene.
– Ting ruller ikke av seg selv
Utfordringen for frivilligsektoren er blant annet å få motivert til økt lokalforankring og til å holde ulike og mange tiltak gående.
Utfordringen for frivilligsektoren er blant annet å få motivert til økt lokalforankring og til å holde ulike og mange tiltak gående.
– Selv om mange av våre prosjekter består av sosial trening, cafeer og møteplasser, så holder det ikke bare med engasjement, og med ildsjelene, for ting ruller ikke automatisk av seg selv, mente assisterende direktør i IMDi, Skjoldvor Fjeldvær,
En løsning kan være å ha flere fra minoritetene med styre og stell.
– Et inkluderende samfunn forutsetter en inkluderende frivillighetssektor. Vi har helt klar som målsetning å få flere med flerkulturell bakgrunn inn i organisasjonsstrukturen, uttalte strategisk leder i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
Når brukerne tar initiativet
Caritas står i en særstilling når det gjelder dette. Opptil 7000 besøker senteret årlig, hvor fokuset er på arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene som havner utenfor introduksjonsprogrammet.
– Hos oss er det arbeidsinnvandrerne selv som har tatt initiativet. Når de føler økt eierskap og aktiv deltagelse i alle ledd i organisasjonene, så styrkes det lokale og sentrale arbeidet. Her får man frem kvaliteten som finnes tilstede, kommenterte innlandskoordinator i Caritas Norge, Alexander Golding.
Lagspill
Poenget bak møtevirksomheten og eventuell fremtidig utforming av en mer inkluderende frivilligsektor ligger i å spille på lag, kunne barne- inkluderings- og likestillingsminister Solveig Horne fortelle til utrop.no.
– Her er det viktig at jeg som statsråd lytter på de ulike aktørene, er en støttende part for frivillighetssektoren, og at vi kan snakke om og drøfte de ulike tilskuddsordningene og andre utfordringer som finnes der ute. Innspillene jeg har fått med meg kommer jeg til å ta med videre.
Hva er det man kan bli bedre på?
– Vi snakket blant annet om bedre implementerings- og vurderingsmekanismer. Ikke minst at kommunene kunne bli en mer aktiv del av denne inkluderingssatsingen, og at de i større grad burde bruke den ressursen frivillighetssektoren faktisk er. sier hun.
