– Separate håndhevingsorganer for de ulike diskrimineringsgrunnlag, slik som det fore-slåtte særskilte apparatet for etnisk diskriminering, vil lett være små og sårbare, uttaler kommunalminister Erna Solberg.
– Et felles apparat vil kunne gi større tyngde med hensyn til fagkompetanse og dessuten være ressursbesparende. Derfor ønsker vi å utrede dette nærmere.
Utvalgets lovforslag som nå sendes på høring er hovedsakelig sivilrettslig innrettet. Hovedpunktene ellers er:
* Det foreslås et generelt forbud mot etnisk diskriminering, herunder forbud mot trakassering og instrukser om å diskriminere. Det foreslås også et forbud mot organisert rasistisk virksomhet.
* Aktivitetsplikt for offentlige myndigheter og for arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor for å fremme etnisk likestilling og unngå diskriminering.
* En generell regel om delt bevisbyrde.
* Erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning) som reaksjon ved overtredelse av lovens diskrimineringsforbud. Adgang til å pålegge retting eller stansing av forhold i strid med loven.
Savner sanksjonsmuligheter
Regjeringens forslag om “aktivitetsplikt” i NOUen om “Rettslig vern mot etnisk diskriminering” er ikke nok til å sikre likestilling, mener Antirasistisk Senter.
-Forslaget er helt uten konsekvenser for bedrifter som ikke etterlever aktivitetsplikten. Sanksjons muligheter bør knyttes til loven slik at det kan reageres ovenfor bedrifter som ikke forholder seg til loven, sier Nadeem Butt leder i Antirasistisk Senter.
Forslaget om aktivitetsplikt innebærer skritt i riktig
retning, men vil lett kunne utvikle seg til skjemaplikt, siden loven ikke innebærer noe ansettelses plikt. Antirasistisk Senter mener derfor at det i det minste bør knyttes sanksjons muligheter til loven, for å kunne reagere overfor bedrifter som lar være å forholde seg til loven.
