Foto: Claudio Castello
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Kulturdepartementet legger til grunn at behovet for minoritetsspråklige publikasjoner utgitt i Norge er størst i de første årene etter innvandring, før leserne behersker norsk språk.
– Tilskuddsordningen har de siste årene bare hatt tre mottakere. Midlene har dessuten i hovedsak gått til publikasjoner rettet mot grupper hvor det ikke har skjedd innvandring av betydning i senere årene, skriver departementet i en uttalelse.
Blant publikasjonene som fikk støtte i 2014, men som mister den etter kutt i det nye kulturbudsjettet er to bosniskspråklige aviser, BH Glasnik og Bosnisk Post, samt kinesiskspråklige Tong Xun.
– Ikke fungert etter hensikten
Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet sier til utrop.no at forslaget innebærer at budsjettposten, som i år er på 875.000 kroner, avvikles.
Er det en permanent ordning å avvikle hele støtten?
– Avviklingen av tilskuddsordningen er ikke ment som en midlertidig tiltak.
Har man tatt i betraktning at dette kan ramme små og lokalt forankrede publikasjoner?
– Begrunnelsen for avviklingen følger av budsjetteksten. Regjeringen har lagt til grunn at tilskuddsordningen ikke har fungert etter hensikten og at den derfor bør avvikles. Vi har flere andre ordninger, inkludert produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier og Kulturrådets tilskuddsordning for ukeaviser, som bidrar til å fremme et mangfold av slike publikasjoner i Norge, skriver Borgundvaag i en e-post til utrop.no.
– Et angrep på samisk ytringsfrihet
Kuttforslaget i pressestøtten vil blant annet ramme de samiske avisene med 4,1 millioner kroner neste år. Og reaksjonene har ikke latt vente på seg. I dagens nettutgave av avisen Ságat kaller sametingspresidenten Aili Keskitalo kuttet for “et angrep på den samiske ytringsfrihet, samfunnsdebatt og det samiske samfunns fremtid”
– Jeg kan ikke skjønne annet. Om de samiske mediene må kutte i sin virksomhet, så vil det ha en konsekvens for samfunnsdebatten, den kritiske røsten, og i ytterste konsekvens også for ytringsfriheten. Det er en utvikling hun ikke finner verdig i et demokrati og en rettsstat som Norge, sier sametingspresidenten.
