Foto: Flickr
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
For mens den samiske befolkningen i Norge for eksempel gjennomgående får stor oppmerksomhet, gjelder ikke det samme for andre minoritetsgrupper.
Rasisme og terrorisme er tematisert inngående i de fleste bøker, mens det samme ikke er tilfellet for antisemittisme og radikalisering.
– Vi har kartlagt samtlige lærebøker for RLE og samfunnsfag for ungdomstrinnet, og for religion og etikk, historie og samfunnsfag for studieforberedende på videregående. Analysen har hatt både et beskrivende og et analytisk siktemål, ved at vi både har kartlagt omfanget av beskrivelsene av de aktuelle temaene i læremidlene, og hvordan de ulike temaene er beskrevet, sier prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) til nettstedet samfunnsforskning.no.
Nye innfallsvinkler
Etnisk og religiøst mangfold i Norge som har økt i takt med innvandring fra land utenfor OECD-området krever også nye innfallsvinkler.
– Utviklingen krever at skolen må kunne behandle spørsmål om respekt og likeverd i forhold til kulturelle og religiøse forskjeller i befolkningen, og håndtere de utfordringer og muligheter som et flerkulturelt samfunn innebærer, sier Midtbøen.
Ordene “religion” og “innvandring” går igjen
Når det gjelder antall treff på nøkkelbegreper i trykte læremidler for RLE, religion og etikk, samt for samfunnskunnskap og historie på ungdomstrinnet og samfunnsfag og historie for videregående opplæring, er det flest treff på begrep som “religion”, “etnisitet” og “innvandrer” (se figuren under).
Samtidig behandles innvandringstematikken i større bredde i skolelitteraturen på videregående enn i ungdomsskolebøkene.
Setter fokus på innvandringsdebatt
Flere av historiebøkene inkluderer noen avsnitt om debatter om innvandring og det flerkulturelle Norge. I Tidslinjer 1-2 beskrives innvandringen til Norge i kapittelet “Velferd og mangfold”. Her er det også et avsnitt om synspunkter på innvandring:
Helt fra 1970-årene har det vært debatt om innvandringspolitikken. Noen mener at innvandringen gjør Norge til et mer mangfoldig og fargerikt samfunn, mens andre legger vekt på at integreringen ikke går hurtig nok, slik at mange blir stående «utenfor» det norske samfunnet. Særlig er det blitt pekt på at mange kvinner faller utenfor fordi de ikke lærer seg norsk, men dette avtar etter hvert som barna kommer på skole. Det er også dem som mener at det ikke blir stilt store nok krav til innvandrerne, og at de får ta del i velferdssamfunnets goder uten å yte nok til å bli gjengjeldt.
(Tidslinjer 1-2 / Eliassen m. fl. 2011, s. 524).
Finner mest om rasisme
I sammenfatningen av hovedfunnene skriver forskerne at rasismebegrepet har klart flest treff, hvor ca. to tredjedeler av disse er treff i samfunnsfagsbøker.
– Fordommer og diskriminering har også totalt mange treff i læremidlene i alle fag. Antisemittisme er til sammenligning lite beskrevet i læremidlene og her peker historiefaget seg ut med flest treff. I alle bøker på alle nivåer er det også få treff på fremmedfrykt. Selv om det er relativt få treff på fremmedfrykt, tematiseres dette indirekte gjennom beskrivelsen av fordommer i læremidlene, skriver forskerne.
Les hele rapporten her.
